Verket 14 (Moss)
| Verket 14, Boligeiendom | |||
|---|---|---|---|
 Bilde av Verket 14 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Verket 14, 1534 Moss | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Verket | ||
| Område | Viken | ||
| Sted |  Moss | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Ment som eiendomsbolig for arbeidere til Moss Jernverk (1704) | ||
| Eier(e) | Moss Kommune | ||
| Ferdigstilt | Mellom 1730 og 1760 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | Én etasje | ||
| Kart | |||
 Verket 14 59°26′29″N 10°40′15″Ø | |||
Posisjonskart | |||
Verket 14 slik det står i 2022 er ganske likt slik det var for 150–200 år siden. Huset er bygget av tre og står på den samme grunnmuren som på 1800-tallet. Grunnmateriale er laget av slagg som man fant på Moss jernverk. Husene fra denne tiden ble bygd med ett rom og kjøkken. Verket 14 var lenge to leilighetskomplekser, men i nyere tid har det blitt ett hus, bestående av begge leilighetskompleksene. Fra 1800 til 1970-tallet var det vanlig at det bodde 10-15 personer i hvert leilighetskompleks.
Verket[rediger | rediger kilde]
Arbeiderboligene på Verket er av de best bevarte boligene fra 1700 tallet, i Østfold. Siden 1700-tallet har de blitt brukt som arbeiderboliger av arbeiderne på Moss Jernverk. Det å gi arbeiderne et lokalt sted å bo var også grunnen til at det disse arbeiderboligene ble bygd. Moss Jernverk var på en tid Norges største rustningsprodusent, som produserte alt fra kanonkuler til jernovner. Mosseelven var en stor betydning for Jernverkets plassering, samt også Moss sin tilgjengelighet til sjøtransport i Oslofjorden. Konvensjonsgården var den administrative bygningen på verket, og er også huset som ble brukt av Den Norske regjering under den svensk-norske krigen i 1814. I 1873 måtte dessverre jernverket stenges, grunnet konkurranse fra Engelske og Svenske jernverk. Nedleggelsen av Jernverket ga Theodor Peterson den perfekte muligheten til å starte en cellulosefabrikk i Moss under navnet Peterson & Søn AS. Fabrikken ble satt i drift i 1883, og hadde ekstremt mye utslipp[1]. Utslippet fra fabrikken skapte en spesielle lukt gjennom hele byen og har blitt kjent for å hete Mosselukta. Cellulosefabrikken gikk konkurs i 2012 etter flere år med underskudd. I dag, så har Höegh Eiendom AS kjøpt opp tomten til den cellulosefabrikken og konstruksjon av hotell, kontor og boliger er godt i gang. Husene i verket og Konvensjonsgården har fått en oppussing innvendig, men utsiden har holdt det gamle utseende siden 1700 tallet[2].
Folketellinger[rediger | rediger kilde]
Folketelling 1801[3][rediger | rediger kilde]
Det er usikkert om dette er den første familien som har levd i huset (se tabell under), ettersom at folketellinger før dette året var meget vanskelig å finne. Men vi kan fortsatt se noen historiske trekk i informasjonen vi får fra folketellingen som ble gjennomført i 1801. Vi kan se at det var bare faren som var i arbeid, men ingen andre. Kvinner fikk oftest oppgaven om å passe på huset og barna. Barnearbeid var også veldig vanlig på 1800 - 1850 tallet[5], men ingen av barna på denne tiden var i arbeid. Vi kan også se at barna har fått etternavnet sitt oppkalt etter faren deres, som for eksempel: Claus blir til "Clausdatter" for datteren og "Clausen" for sønnene. På 1800-tallet var det veldig vanlig i Sverige og Danmark at etternavnet til barna var et patronym til faren deres.
| Årstall | Hus nr. | Beboere | Alder | Sivilstand | Familiestilling | Stilling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1801 | 01 | Claus Hansen | 39 år | Gift | Mann | Masovn arbeider |
| 01 | Marthe Larsdatter | 39 år | Gift | Kone | - | |
| 01 | Olea Cluasdatter | 13 år | - | Datter | - | |
| 01 | Hans Clausen | 12 år | - | Sønn | - | |
| 01 | Christopher Clausen | 7 år | - | Sønn | - |
Folketelling 1865 [6][rediger | rediger kilde]
Neste folketelling digital arkivet har arkivert er i 1865 og vi ser at det er to nye familier som bor i huset. Siden huset bare har en etasje, så kan det godt hende at de har delt opp leiligheten i to eller at de bor i et skur i hagen eller liknende. Den forventede levealderen på 1800-tallet var ikke mer enn 40-50 år ifølge tallene til FHI[7], og forklarer kanskje hvorfor sønnen av den forrige familien ikke eier huset etter sin far. Vi ser også at tradisjonen med etternavnene fortsatt er i bruk i 1865.
| Årstall | Hus nr. | Beboere | Alder | Sivilstand | Familiestilling | Stilling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1865 | 01 | Mikael Monsen | 48 år | Gift | Mann | Jernverksarbeider |
| 01 | Georgine Dorthea Gulmundsdatter | 48 år | Gift | Kone | Husmor | |
| 01 | Karoline Marie Mikaelsdatter | 13 år | - | Datter | - | |
| 01 | Martin Mikaelsen | 11 år | - | Sønn | - | |
| 1865 | 02 | Hans Andersen | 46 år | Gift | Mann | Jernverksarbeider |
| 02 | Marthe Marie Johnsdatter | 44 år | Gift | Kone | - | |
| 02 | Anton Hansen | 13 år | - | Sønn | - | |
| 02 | Johan Martin Hansen | 12 år | - | Sønn | - | |
| 02 | Henrik Kristian Hansen | 7 år | - | Sønn | - |
Folketelling 1875 [8][rediger | rediger kilde]
Folketellingen 1875 så ser vi for første gang en person som bare er på besøk i huset. Denne mannen har en uvanlig høy alder for denne tiden[7]. Kvinnen i huset er blitt enke, og må passe på 3 unger. Om hun har jobb eller ikke er utvist, men kanskje den besøkende er en slektning.
| Årstall | Hus nr. | Beboere | Alder | Sivilstand | Familiestilling | Stilling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1875 | 01 | Thorger Jønsen | 70 år | Ugift | Tilreisende | Smed |
| 01 | Antonette Emelie Caspersen | 46 år | Enke | Husmor | - | |
| 01 | Injar Emil Caspersen | 8 år | - | Sønn | - | |
| 01 | Axa Marie Caspersen | 5 år | - | Datter | - | |
| 01 | Julia Andrea Caspersen | 3 år | - | Datter | - |
Folketelling 1900[9][10][rediger | rediger kilde]
Som nevnt tidligere, så stengte Moss Jernverk i 1875 og cellulosefabrikken til Theodor Peterson ble satt i drift i 1883[1]. Huset var også delt på to familier der alle sammen unntatt mødrene var i arbeid. Vi kan også se at nesten alle er cellulose arbeidere som kanskje kommer av det store krave for arbeidskraft på den nye fabrikken. Vi kan også se at den Svens-Danske tradisjonen der etternavnene var et patronym av farens navn, ikke er i bruk noe mer.
| Årstall | Hus nr. | Beboere | Alder | Sivilstand | Familiestilling | Stilling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1900 | 01 | Ole Jørge Martinsen | 46 år | Gift | Mann | Cellulosearbeider |
| 01 | Henriette Martinsen | 45 år | Gift | Kone | - | |
| 01 | Alfred Martinsen | 23 år | - | Sønn | Cellulosearbeider | |
| 01 | Hilda Martinsen | 18 år | - | Datter | Paprifarbrikkarbeider | |
| 01 | Axel Martinsen | 16 år | - | Sønn | Cellulosearbeider | |
| 1900 | 02 | Johan Ellefsen | 43 år | Gift | Mann | Cellulosearbeider |
| 02 | Anette Ellefsen | 47 år | Gift | Kone | - | |
| 02 | Henrik Ellefsen | 18 år | - | Sønn | Pindelstolfabrikkarbeider | |
| 02 | Magda Ellefsen | 16 år | - | Datter | Tjenestepike |
Folketelling 1910[11][12][rediger | rediger kilde]
I 1910 så ser det ut til at det er to nye familier som har flyttet inn, selv om fornavnene til familien i Hus nummer 1 likner veldig på de fra forrige folketelling.
| Årstall | Hus nr. | Beboere | Alder | Sivilstand | Familiestilling | Stilling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1910 | 01 | Jørgen Marthinsen | 55 år | Gift | Mann | Cellulosearbeider |
| 01 | Henriette Marthinsen | 56 år | Gift | Kone | - | |
| 01 | Martin Marthinsen | 25 år | - | Sønn | Matros | |
| 01 | Alfred Marthinsen | 33 år | - | Sønn | Papirfabrikkarbeider | |
| 1910 | 02 | Anette Krogh | 37 år | Enke | Husmor | Papirsorterer |
| 02 | Thoralf Krogh | 9 år | - | Sønn | - | |
| 02 | Thorstein Krogh | 7 år | - | Sønn | - | |
| 02 | Karl Krogh | 6 år | - | Sønn | - |
Hvordan de levde på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]
På 1800-tallet var levevilkårene svært dårlig, de fleste som bodde verket levet i fattigdom og jobbet på Moss Jernverk. Claus Hansen som var en arbeider på Moss Jernverk og bodde på verket 14. Han var en såkalt Masovn arbeider på fabrikken. Om sommeren var det vanlig for arbeidere med 1.05 kr i dagslønn og 0.93 kr om vinteren. I familien er det en Husmor, husmoren i huset tar utgangspunkt i å ta vare på huset og barna, de får også ansvar for mat på bordet. I denne tidsepoken var det vanlig med barnearbeid. Barnearbeid på denne tiden var vanlig siden familien eventuelt trengte penger og til god råd. Ut ifra de ulike folketellingene var det en god del enker som bodde i leilighetskompleksene. På denne tiden ble enker sett som dårlig, men de fleste enker bodde hos familien til mannen.
Lokalsamfunnet[rediger | rediger kilde]
På 1800 - 2012 så var bedriften alltid i virksomhet, verket har vært sentralt for det meste av fabrikkarbeidet i Moss. I mange år har det bodd flere familier og slektsmennesker i husene på Verket. Verket var lenge et området som var bebodd av arbeiderne på Verket. Som kan og mest sannsynlig bety at de som bodde på verket kjent de fleste av Naboene siden de kunne også være arbeidskollegaer.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Moss
- Moss Jernverk
- Verket 19 (Moss)
- Verket 18 (Moss)
- Verket 17 (Moss)
- Verket 16 (Moss)'
- Verket 15
- Peterson (firma)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «M. Peterson & Søn – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 30. september 2021.
- ^ Blomberg; Johansen; Lauritzen; Norberg; Simonsen; Vogt; Aasen (2020). «Verket og Mosseskogen». Moss som den er - og var. Moss Historielag. s. 80, 81, 83. ISBN 9788269169904.
- ^ «Mosse Jærn Værk - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0104P Moss prestegjeld - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2021.
- ^ a b «Historiske kart». www.mosshistorielag.no. Besøkt 30. september 2021.
- ^ Jakhelln, Henning (28. september 2021). «barnearbeid». Store norske leksikon. Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Moss Jernværk - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0194L Moss prestegjeld, Moss landsokn - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2021.
- ^ a b «Life expectancy in Norway». Norwegian Institute of Public Health (engelsk). Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Moss Jernværk - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0194L Moss prestegjeld, Moss landsokn - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2021.
- ^ «Værket 14 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2021.
- ^ «Værket 14 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2021.
- ^ «Værket 14 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2021.
- ^ «Værket 14 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2021.