Vergemålsloven (2010)
| Vergemålsloven (2010) | |||
|---|---|---|---|
| Forkortelse | vgml | ||
| Departement | Justis- og beredskapsdepartementet | ||
| Vedtatt | 26. mars 2010 | ||
| I kraft | 1. juli 2013 | ||
| Målform | Bokmål | ||
| Nettside | https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2010-03-26-9 | ||
| Omhandler | vergemål | ||
Vergemålsloven eller Lov om vergemål er en norsk lov som ble kunngjort 26. mars 2010 og som trådte i kraft 1. juli 2013.[1] Loven definerer den offentlige forvaltningen av midlene til den som er erklært som umyndig. Den regulerer organiseringen av vergemålsmyndigheten, forvaltning av midlene til umyndige og personer med verge, og kontrollen av verger og deres regnskaper.
Ved ikrafttredelsen ble Lov om umyndiggjørelse av 1898 og Vergemålsloven av 1927 opphevet. Essensen i den nye lovgivingen er at vergemålsmyndigheten er statliggjort og hører under statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), mens det tidligere var et kommunalt organ.[1] Den nye loven er også i harmoni med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter av 30. mars 2007, som Norge ratifiserte 1. juli 2013.[1][2]
Ifølge den nye lovgivningen kan man gi en framtidsfullmakt om hvem som skal representere en dersom man ikke lenger kan klare seg selv.[1]
Forskriftens § 26 angir at «Grensen for hvilke midler som forvaltes av statsforvalteren» er satt til «to ganger folketrygdens grunnbeløp (G)».
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d NTB/Julie Strand Offerdal: Kvitter seg med overformynderiene, Haugesund Avis, 30. juni 2013
- ^ Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet: Ratifisering av FN-konvensjonen, pressemelding, 11. mai 2012