Umyndiggjørelsesloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Lov om Umyndiggjørelse (Umyndiggjørelsesloven) er en tidligere norsk lov av 28. november 1898 som trådte i kraft 1. januar 1899. Loven ble opphevet 1. juli 2013. Loven gjorde det mulig å få myndige personer, personer over 18 år, umyndiggjort dersom de ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Den definerte hvilke vilkår som måtte være til stede for at noen skulle kunne umyndiggjøres og settes inn under vergemål og videre vilkårene for at en umyndiggjørelse skulle oppheves. Begge forholdene ble avgjort av vergemålsretten.

De som er erklært umyndige, kommer inn under vergemålsloven av 1927. Den sistnevnte regulerer overformynderiets forvaltning av midlene til umyndige, og kontrollen av verger og deres regnskaper.

Loven oppheves 1. juli 2013, sammen med vergemålsloven av 1927. Samtidig erstattes den av en ny vergemålslov av 2010. Essensen i den nye lovgivingen er at overformynderiet omdannes fra å ha vært et kommunalt organ til å bli et organ som organiseres av fylkene.

De sentrale vilkårene for umyndigjøring framgår av lovens § 1:

§ 1. De som har fylt 18 år, kan settes under vergemål (umyndiggjøres):

1) naar de paa Grund af Aandssvaghed eller Sindssygdom eller, fordi de er forfaldne til Drukkenskab eller ødelæggende Brug af Morfin eller andre Beruselses- eller Bedøvelsesmidler, mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, eller

2) naar de paa Grund af Blindhed, manglende Taleevne eller anden legemlig Mangel eller Skrøbelighed mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, og de derhos selv samtykker i Værgemaalet, eller dette maa ansees nødvendigt for at beskytte dem mod paaviselig Fare for egennyttige Efterstræbelser fra andres Side, eller

3) naar de ved Drik, Spil eller Udsvævelser eller iøvrigt ved aabenbart uvittig Adfærd forøder eller spilder sit Gods, saa at Trang opstaar for dem eller deres Familie eller maa forudsees at ville indtræde, om de ei sættes under Værgemaal, eller

4) – – –

Det er i dag helt uvanlig at noen blir umyndiggjort. I stedet blir det som regel oppnevnt en hjelpeverge med hjemmel i vergemålsloven.

Dersom noen blir umyndiggjort blir det oppnevnt en verge. Umyndige har ikke rettslig handleevne. Den rettslige handleevnen ligger hos vergen. Vergen ivaretar en umyndig sine interesser og handler på den umyndige sine vegne i formuessaker, og er også rettslig representant for den umyndige i alle samanhenger.

Overformynderiet har tilsynet med vergen i en kommune.

Vergemålsloven har en omfattende regulering av de umyndige sine rettsforhold.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]