Vergemål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vergemål er et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv. Tvungent vergemål kalles fratakelse av rettslig handleevne[1]. For vanlige vergemål vil personen beholde kontrollen over pengene og eiendelene sine, og vil selv kunne ta hånd om sine rettigheter så langt han eller hun klarer. Vergen skal hjelpe til med å ivareta interessene for, og supplere vergehaveren når vergehaveren ikke klarer seg selv. Likevel skal ikke vergen gjøre noe som vergehaveren motsetter seg, og skal alltid høre vergehaveren ved beslutninger av større betydning og når det ellers er naturlig. Vergen skal gi vergehaveren råd, veiledning og bistand når beslutninger skal tas.

Vergemålet kan omfatte personlige og økonomiske forhold, og vergens oppgave er hovedsakelig å disponere midler og ivareta rettigheter for vergehaveren. Praktisk bistand, omsorg og pleie er ikke omfattet av vergemålet.

Vergemålet skal tilpasses den enkeltes behov. Dette betyr at vergemålet ikke skal være mer omfattende enn det behovet vergehaver har for hjelp.

I Norge er det fylkesmannen som administrerer vergemål, og Statens Sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet.

Hvis noen blir umyndiggjort, vil de ikke ha rettslig handleevne. Den rettslige handleevnen ligger hos av vergen. Vergen varetar den umyndiges interesser og handler på den umyndiges vegn i formuessaker, og er også rettslig representant for den umyndige i alle sammenhenger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fratakelse av rettslig handleevne - Vergemålsportalen». www.vergemal.no. Besøkt 6. mars 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]