Verdenscupen i orientering 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verdenscupen i orientering 2018
Detaljer
Dato6. mai–2. september
Utgave24
Konkurranser11 arrangementer
Sprint4
Mellomdistanse3
Langdistanse3
Annet1
Stafett1
StartbySveits’ flagg Lugano (EM)
Latvias flagg Riga (VM)
Norges flagg Østfold
FinaleTsjekkias flagg Praha
Resultater
Vinner mennSveits’ flagg Matthias Kyburz
Vinner damerSveriges flagg Tove Alexandersson
← 2017000000000000002019 →


Verdenscupen i orientering 2018 var den 24. utgaven av verdenscupen i orientering. Den bestod av totalt tolv arrangementer, fordelt på elleve individuelle løp og én stafett. Verdenscupen 2018 hadde løp i Sveits, Latvia, Norge og Tsjekkia.[1] Inkludert i konkurransene var europamesterskapet i Ticino, Sveits og verdensmesterskapet i Riga, Latvia.

Arrangement og resultater[rediger | rediger kilde]

Damer[rediger | rediger kilde]

Sted Distanse Dato Vinner Nr. 2 Nr. 3
Runde 1 - Europamesterskap
1 Sveits’ flagg Ticino, Sveits Sprint 6. mai Sveriges flagg Tove Alexandersson Sveits’ flagg Judith Wyder Russlands flagg Natalia Gemperle
2 Sveits’ flagg Ticino, Sveits Mellom 9. mai Finlands flagg Marika Teini Sveriges flagg Tove Alexandersson Sveits’ flagg Simona Aebersold
3 Sveits’ flagg Ticino, Sveits Lang 13. mai Sveriges flagg Tove Alexandersson Russlands flagg Natalia Gemperle Sveits’ flagg Julia Gross
Runde 2 - Verdensmesterskap
4 Latvias flagg Riga, Latvia Sprint (WOC) 4. aug Danmarks flagg Maja Alm Sveriges flagg Tove Alexandersson Sveits’ flagg Judith Wyder
5 Latvias flagg Riga, Latvia Mellom (WOC) 7. aug Russlands flagg Natalia Gemperle Finlands flagg Marika Teini Frankrikes flagg Isia Basset
6 Latvias flagg Riga, Latvia Lang (WOC) 11. aug Sveriges flagg Tove Alexandersson Danmarks flagg Maja Alm Sveits’ flagg Sabine Hauswirth
Runde 3 - Norge
7 Norges flagg Østfold, Norge Lang 31. aug Sveriges flagg Tove Alexandersson Norges flagg Kamilla Olaussen Sveriges flagg Karolin Ohlsson
8 Norges flagg Østfold, Norge Prolog + jaktstart mellom 1. sep Sveriges flagg Tove Alexandersson Sveriges flagg Karolin Ohlsson Russlands flagg Anastasia Rudnaya
Runde 4 - Finaler
9 Tsjekkias flagg Praha, Tsjekkia Knockout-sprint 4. okt Sveits’ flagg Judith Wyder Sveriges flagg Karolin Ohlsson Sveriges flagg Tove Alexandersson
10 Tsjekkias flagg Praha, Tsjekkia Mellom 6. okt Sveriges flagg Karolin Ohlsson Sveits’ flagg Julia Jakob Sveriges flagg Lina Strand
11 Tsjekkias flagg Praha, Tsjekkia Sprint 7. okt Sveriges flagg Tove Alexandersson Finlands flagg Maija Sianoja Sveits’ flagg Judith Wyder

Herrer[rediger | rediger kilde]

Sted Distanse Dato Vinner Nr. 2 Nr. 3
Runde 1 - Europamesterskap
1 Sveits’ flagg Ticino, Sveits Sprint 6. mai Sveits’ flagg Daniel Hubmann
Sveits’ flagg Matthias Kyburz 		ingen Storbritannias flagg Kristian Jones
2 Sveits’ flagg Ticino, Sveits Mellom 9. mai Sveits’ flagg Matthias Kyburz Sveits’ flagg Florian Howald Norges flagg Olav Lundanes
3 Sveits’ flagg Ticino, Sveits Lang 13. mai Norges flagg Olav Lundanes Sveits’ flagg Matthias Kyburz Østerrikes flagg Gernot Kerschbaumer
Runde 2 - Verdensmesterskap
4 Latvias flagg Riga, Latvia Sprint (WOC) 4. aug Sveits’ flagg Daniel Hubmann New Zealands flagg Tim Robertson Sveits’ flagg Andreas Kyburz
5 Latvias flagg Riga, Latvia Mellom (WOC) 7. aug Norges flagg Eskil Kinneberg Sveits’ flagg Daniel Hubmann Sveits’ flagg Florian Howald
6 Latvias flagg Riga, Latvia Lang (WOC) 11. aug Norges flagg Olav Lundanes Ukrainas flagg Ruslan Glibov Sveits’ flagg Fabian Hertner
Runde 3 - Norge
7 Norges flagg Østfold, Norge Lang 31. aug Sveriges flagg Gustav Bergman Norges flagg Olav Lundanes Sveits’ flagg Matthias Kyburz
8 Norges flagg Østfold, Norge Prolog + jaktstart mellom 1. sep Sveriges flagg William Lind Sveriges flagg Gustav Bergman Frankrikes flagg Frederic Tranchand
Runde 4 - Finaler
9 Tsjekkias flagg Praha, Tsjekkia Knockout-sprint 4. okt Tsjekkias flagg Vojtěch Král Sveriges flagg Jonas Leandersson Sveriges flagg Gustav Bergman
10 Tsjekkias flagg Praha, Tsjekkia Mellom 6. okt Tsjekkias flagg Milos Nykodym Sveits’ flagg Andreas Kyburz Østerrikes flagg Gernot Kerschbaumer
11 Tsjekkias flagg Praha, Tsjekkia Sprint 7. okt Sveriges flagg Jonas Leandersson Belgias flagg Yannick Michiels Sveits’ flagg Matthias Kyburz

Stafett, damer[rediger | rediger kilde]

Sted Distanse Dato Vinner Nr. 2 Nr. 3
1 Norges flagg Østfold, Norge Stafett 2. sep Sveriges flagg Sverige
Lina Strand
Karolin Ohlsson
Tove Alexandersson 		Norges flagg Norge
Silje Ekroll Jahren
Marianne Andersen
Kamilla Olaussen 		Finlands flagg Finland
Sari Anttonen
Lotta Karhola
Henna Riikka Haikonen

Stafett, herrer[rediger | rediger kilde]

Sted Distanse Dato Vinner Nr. 2 Nr. 3
1 Norges flagg Østfold, Norge Stafett 2. sep Norges flagg Norge
Eskil Kinneberg
Olav Lundanes
Magne Dæhli 		Sveriges flagg Sverige
Albin Ridefeldt
Gustav Bergman
William Lind 		Sveriges flagg Sverige 2
Martin Regborn
Jonas Leandersson
Emil Svensk

Poengberegning[rediger | rediger kilde]

De 40 beste løperne i hvert enkeltløp blir tildelt poeng. Vinneren får 100 poeng. Det dårligste resultatet til hver enkelt løper på en av de ni første konkurransene blir strøket i sammendraget. I finalen (løp 10 og 11) er begge løp tellende.[2]

Plassering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
Poeng 100 80 60 50 45 40 37 35 33 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Sammenlagtresultater[rediger | rediger kilde]

Den endelige stillingen etter 11 av 11 individuelle konkurranser.

Damer[rediger | rediger kilde]

Nr. Navn Poeng
1 Sveriges flagg Tove Alexandersson 851
2 Sveriges flagg Karolin Ohlsson 535
3 Russlands flagg Natalia Gemperle 438
4 Finlands flagg Marika Teini 393
5 Sveits’ flagg Sabine Hauswirth 393
6 Sveits’ flagg Judith Wyder 335
7 Finlands flagg Maija Sianoja 306
8 Sveits’ flagg Julia Jakob 302
9 Danmarks flagg Maja Alm 275
10 Sveriges flagg Lina Strand 257

Menn[rediger | rediger kilde]

Nr. Navn Poeng
1 Sveits’ flagg Matthias Kyburz 596
2 Sveits’ flagg Daniel Hubmann 538
3 Norges flagg Olav Lundanes 470
4 Sveriges flagg Gustav Bergman 414
5 Tsjekkias flagg Vojtech Kral 393
6 Ukrainas flagg Ruslan Glibov 353
7 Frankrikes flagg Frederic Tranchand 310
8 Sveriges flagg Jonas Leandersson 264
9 Østerrikes flagg Gernot Kerschbaumer 261
10 Norges flagg Eskil Kinneberg 260

Prestasjoner[rediger | rediger kilde]

Gjelder individuelle konkurranser.

Første verdenscupseier
  • Norges flagg Eskil Kinneberg, 26 år – WC 5 (VM Mellomdistanse) i Sigulda, Latvia; også første pallplassering
  • Sveriges flagg Gustav Bergman, 27 år – WC 7 (Langdistanse) i Østfold, Norge; første pallplassering: WC 5 (Mellomdistanse) på Ammerud, Oslo 2. juni 2013
  • Sveriges flagg William Lind, 33 år – WC 8 (Prolog + jaktstart) i Østfold, Norge; første pallplassering: WC 9 (Sprint) i Holmenkollen, Oslo 1. september 2012
  • Tsjekkias flagg Milos Nykodym, 27 år – WC 10 (Mellomdistanse) i Praha, Tsjekkia; også første pallplassering
  • Sveriges flagg Karolin Ohlsson, 27 år – WC 10 (Mellomdistanse) i Praha, Tsjekkia; første pallplassering: WC 7 (Langdistanse) i Østfold, Norge 31. august 2018
Første pallplassering i verdenscupen
  • Storbritannias flagg Kristian Jones, 27 år – 3.-plass WC 1 (EM Sprint) i Ticino, Sveits
  • Sveits’ flagg Simona Aebersold, 20 år – 3.-plass WC 2 (EM Mellomdistanse) i Ticino, Sveits
  • New Zealands flagg Tim Robertson, 23 år – 2.-plass WC 4 (VM Sprint) i Riga, Latvia
  • Frankrikes flagg Isia Basset, 25 år – 2.-plass WC 5 (VM Mellomdistanse) i Sigulda, Latvia
  • Norges flagg Eskil Kinneberg, 26 år – 1.-plass WC 5 (VM Mellomdistanse) i Sigulda, Latvia
  • Norges flagg Kamilla Olaussen, 25 år – 2.-plass WC 7 (Langdistanse) i Østfold, Norge
  • Sveriges flagg Karolin Ohlsson, 27 år – 3.-plass WC 7 (Langdistanse) i Østfold, Norge
  • Tsjekkias flagg Milos Nykodym, 27 år – 1.-plass WC 10 (Mellomdistanse) i Praha, Tsjekkia
  • Finlands flagg Maija Sianoja, 29 år – 2.-plass WC 11 (Sprint) i Praha, Tsjekkia

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Orienteering World Cup 2018». Det internasjonale orienteringsforbundet. Besøkt 14. april 2018. 
  2. ^ «Special Rules for the 2018 World Cup in Orienteering» (PDF) (engelsk). Besøkt 14. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdenscupen_i_orientering_2018&oldid=19253568»