Verdensarvsteder i Kasakhstan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Verdensarvsteder i Kasakhstan - FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) utpeker verdensarvsteder med enestående universell verdi som kultur- eller naturarv og som er nominert av land som har undertegnet UNESCOs verdensarvkonvensjon, etablert i 1972.[1] Kulturarv består av monumenter (som arkitektoniske verk, monumentale skulpturer eller inskripsjoner), grupper av bygninger og steder (inkludert arkeologiske lokaliteter). Naturlandskap (bestående av fysiske og biologiske formasjoner), geologiske og fysiografiske formasjoner (inkludert habitater for truede dyre- og plantearter), og naturområder som er viktige fra et vitenskapelig, bevarings- eller estetisk aspekt på naturen, er definert som naturlig arv.[2] Kasakhstan godtok konvensjonen i 1994.[3]

Det er seks verdensarvsteder i Kasakhstan, og ytterligere 13 steder er listeført. [3] The first site inscribed to the list was the Mausoleum of Khoja Ahmed Yasawi, at the 27th Session of the World Heritage Committee, held in Paris in 2003.[4] Tre steder er krysser landegrenser: Silkeveien korridoren fra Chang'an til Tianshan er verdensarv som deles med Kina og Kirgisistan, Vestre Tien-Shan med Kirgisistan and Uzbekistan, og Den kalde ørkenen i Turan deles med Usbekistan and Turkmenistan. Tre verdensarvsteder dreier seg om kulturhistorie mens Saryarka – steppe og sjøer i nordlige Kasakhstan, Tien-Shan, og Turan-ørkenen er natur.[3]

Verdensarvsteder[rediger | rediger kilde]

Verdensarvstedene klassifiseres etter ti ulike kriterier, og hvert sted må tilfredsstille minst ette av kriteriene. Seks kriterier dreier seg om kultur, fire om natur. [5]

██ * Transnational site

Mal:Sronly
Site Image Location Year listed UNESCO data Description
Mausoleet til Khoja Ahmed Yasawi Et stort mausoleum av teglstein med blå kupler Turkestan by 2003 1103; i, iii, iv (cultural) Mausoleet, dedikert til 1100-tallets sufismemystiker Ahmad Yasawi, ble bygget mellom 1389 og 1405 under Timur styre. Selv om mausoleet forble delvis uferdig, er det en av de største og best bevarte Timurid bygningene. Det var også en prototype for senere Timurid-bygninger, spesielt i hovedstaden Samarkand. [6]
Helleristninger i Tamgaly Helleristning med dromedar og rytter Almaty Region 2004 1145; iii (cultural) Helleristninger i Tanbaly Gorge i Chu-Ili-fjellene. De skildrer mennesker, dyr og religiøse skikkelser. De stammer fra andre halvdel av det andre årtusen f.Kr. til begynnelsen av 1900-tallet og gir innsikt i livet til pastorale samfunn som levde i regionen. En rekke graver, kurganer og innhegninger fra bronse og jernalder er også funnet i området.[7]
Saryarka – steppelandskapet i Nord-Kasakhstan Marshes and a lake Almaty-regionen 2008 1102; ix, x (natural) Saryarka består av to vernede områder, Naurzum naturreservat og Korgalzhyn naturreservat (bildet), som beskytter de sentralasiatiske stepper, med innsjøer og våtmarker. Disse habitatene er et viktig stoppested for trekkfugler og gir tilfluktssteder for et stort antall truede arter, bl.a. sibirsk hvit trane, dalmatisk pelikan, Pallas fiskeørn og Saiga-antilopes.[8]
Silkeveien - gjennom korridoren fra Chang'an til Tianshan* Map of Eurasia with silk roads marked several sites 2014 1442; ii, iii, v, vi (cultural) Silkeveien er et eldgammelt nettverk av handelsruter som begynte å danne seg i det 2. århundre f.Kr. og forble aktivt til 1500-tallet. Veiene koblet sammen samfunn i Asia, subkontinentet, Sentral-Asia, Vest-Asia og det nære østen. I tillegg til utveksling av varer, bidro de også til spredningen av teknologier, ideologier og religioner, inkludert buddhisme, nestoriansk kristendom, manikeisme, zoroastrianisme og tidlig Islam. Flere byer og støttende infrastruktur er konstruert langs rutene. Dette verdensarvstedet dekker korridorene fra Chang'an/Luoyang, hovedstedene Han og Tang i Kina, til Zhetysu regionen i Sentral-Asia, og deles med Kina og Kirgisistan. Åtte steder i Kasakhstan er oppført.[9]
Vestre Tien-Shan* Fjellandskap med en canyon several sites 2016 1490; x (natural) Et verdensarvsted, som Kasakhstan deler med Kirgisistan og Usbekistan, dekker den vestlige delen av fjellkjeden Tian Shan. Den er rik på biologisk mangfold og en rekke dyrkede frukter stammer fra området. Fjelltopper når over 4 500 meter (14 800 ft). Syv steder er oppført i Kasakhstan, Aksu Canyon er avbildet.[10]
Turan - den kalde ørken* Ørkenlandskap med fjellklipper Jetisu Region, Kyzylorda regionen 2023 1693; ix, x (natural) Dette verdensarvstedet, som Kasakhstan deler med Turkmenistan og Usbekistan, omfatter 14 steder som representerer økosystemene i Sentral-Asias ørkener med utpreget kontinentalt klima med veldig kalde vintre og varme somre. Ørkenene er hjemsted for mange plantearter, og spesielle dyr som saiga-antilope og strumagaselle. Fem områder er oppført i Kasakhstan: Kaskakulan, Barsa-Kelmes naturreservat, og tre steder i Altyn-Emel nasjonalpark (bildet).[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The World Heritage Convention». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 21. september 2010. 
  2. ^ «Convention Concerning the Protection of the World Cultural and Natural Heritage». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 1. februar 2021. Besøkt 3. februar 2021. 
  3. ^ a b c «Kazakhstan». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 30. mai 2016. Besøkt 8. august 2021. 
  4. ^ «Report of the 27th Session of the Committee». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 2. august 2009. Besøkt 8. august 2016. 
  5. ^ «UNESCO World Heritage Centre – The Criteria for Selection». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 12. juni 2016. Besøkt 17. august 2018. 
  6. ^ «Mausoleum of Khoja Ahmed Yasawi». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  7. ^ «Petroglyphs of the Archaeological Landscape of Tanbaly». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  8. ^ «Saryarka – Steppe and Lakes of Northern Kazakhstan». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 15. oktober 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  9. ^ «Silk Roads: the Routes Network of Chang'an-Tianshan Corridor». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 13. februar 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  10. ^ «Western Tien-Shan». UNESCO World Heritage Centre. Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  11. ^ «Cold winter deserts of Turan». UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 23. september 2023.