Verbbøying i grenlandsmålet

Verbbøyinga i grenlandsmålet følger i hovedsak de samme prinsippene som i nynorsk. Verbene i grenlandsmålet kan deles i svake verb og sterke verb. Svake verb ender på en trykksvak stavelse i preteritum, sterke verb ender på en trykksterk stavelse i preteritum.

Svake verb

De svake verbene blir bøyd etter tre hovedmønster, LV1, LV2 og LV3, der LV1 er mest produktiv og LV3 minst produktiv. Fire bøyingsformer blir oppgitte: infinitiv, presens indikativ, preteritum indikativ og perfektum partisipp:

• LV1:
  • ²kaste – ²kastær – ²kastene – ²kastet 'kaste'
  • ²trʉːe – ²trʉːær – ²trʉːa – ²trʉːa 'truge'
• LV2:
  • ²byge – ²byger – ²bygde – ¹bygd 'bygge'
  • ²trøke – ²trøker – ²trøkte – ¹trøkt 'trykke'
• LV3:
  • ²kreːve – ¹kreːverjer – ¹krevde – ¹krevd 'kreve'
  • ²leːse – ¹leːser – ²leste – ¹lot 'lese'
  • ¹trʉː – ¹trʉːr – ²trʉde – ¹trʉd 'tro'

Ei stor undergruppe er LV12, i hovedsak gamle LV1-verb som har fått LV2-bøying i preteritum indikativ og perfektum partisipp:

• LV12:
  • ²ruːpe – ²ruːpær – ²rupte – ¹rupt 'rope'
  • ²leeneːke – ²liːkær – ²likte – ¹likt 'like'

Sterke verb

De sterke verbene kan deles inn i fire grupper, SV1, SV2, SV3 og SV4. De tre første er til en viss grad produktive, mens SV4 er ei restgruppe med mange undergrupper, hvor det her bare vil bli nevnt noen få eksempler.

• SV1:
  • ¹skriːve – ¹skriːverjer – ¹skræiv – ²skriːvi 'skrevet'
  • ¹vriː – ¹vriːr – ¹vræi – ¹vrid 'vri'
• SV2:
  • ²ʃyːte – ¹ʃyːter – ¹ʃøyt – ²ʃyːti 'skyte'
  • ¹spyː – ¹spyːr – ¹spøy – ¹spyd 'spy'
• SV3:
  • ²stike – ¹stiker – ¹stak – ²stiki 'stikke'
  • ²syŋe – ¹syŋer – ¹saŋ – ²syŋi 'syngje'
  • ²dete – ¹deter – ¹dat – ²deti 'dette'
  • ²ʃæɽve – ¹ʃæɽverjer – ¹skaɽv – ²ʃæɽvi 'skjelve'
• SV4:
  • ²såːve – ¹såːverjer – ¹såːv – ²såːvi 'sovet'
  • ¹taː – ¹taːr – ¹tuk – ¹tat 'ta'
  • ²lige – ¹liger – ¹loː – ²ligi 'ligge'

Autoritetsdata