Ventiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ventiv er en grammatisk kategori for verbene i enkelte språk. Det indikerer at handlingen utføres i retning av den som snakker ("ventiv" fra latinsk venire "å komme"). Ventiv er spesielt vanlig i bestemte språk i oldtidas Midtøsten, slik som akkadisk og sumerisk, og også i noen språk i Kaukasus, Nord-Afrika og Oseania. Ventiv er ikke begrensa til verb som uttrykker bevegelse.