Velling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Velling er mat som består av noen korntyper - slik som malt havre, hvete, rug eller ris - varmet eller kokt i vann eller melk. Den er tynnere enn grøt, og kan oftere drikkes snarere enn spises og trenger ikke varmes. Historisk sett har velling vært en basismatvare i det vestlige kosthold, spesielt for bønder. Velling lages ofte på hirse, bygg eller, i harde tider, på kastanjenøttmel eller til og med de mindre bitre eikenøttene. Velling er også en uttrykk i dagligspråket for en hvilken som helst vandig eller flytende matrett av ukjent karakter, f.eks. ertesuppe.[1][2]

Selv om den faktiske medisinske bruken ikke er bevist, har velling historisk sett blitt betraktet som en viktig form for næring for syke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ordet suppe er relatert til sop, brødskiven som var bløtlagt i buljong eller tynn velling.
  2. ^ Maguelonne Toussaint-Samat, Anthea Bell, tr. The History of Food, revised ed. 2009, p. 161.