Hopp til innhold

Veijo Meri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Veijo Meri
FødtVeijo Väinö Valvo Meri
31. des. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vyborg (Finland)
Død21. juni 2015[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (86 år)
Helsingfors
BeskjeftigelseLingvist, manusforfatter, lyriker,[6] skribent,[6] oversetter, dramatiker[6]
Utdannet vedHelsingfors universitet
NasjonalitetFinland[7]
GravlagtSandudds begravningsplats[8]
MorsmålFinsk[9]
SpråkFinsk[10][11]
Utmerkelser
6 oppføringer
Pro Finlandia (1967)[12]
Aleksis Kivi-prisen (1972)
Nordisk råds litteraturpris (1973)
Eino Leino-prisen (2004)
Æresdoktor ved universitetet i Helsinki
Kommandør av Finlands hvite roses orden (1995)[13]
SjangerModernisme
Debuterte1954
Aktive år1954
IMDbIMDb

Veijo Meri (født 31. desember 1928 i Viborg, død 21. juni 2015 i Helsingfors) var en finsk forfatter.

Veijo Meri studerte historie ved Helsingfors universitet. Han debuterte i 1954 med novellesamlingen Ettei maa viheriöisi. Allerede året etter kom en av hans mest kjente og mest oversatte romaner, Manillaköysi (på norsk som Maillarepet, 1962). I likhet med flere av Meris romaner er denne lagt til Finlands krig 19391944, og fokuserer på krigens grusomhet og absurditet.

I tillegg til sine romaner har Meri produsert et stort antall diktsamlinger, essays, hørespill, skuespill, historiske verker og en finsk etymologi. Hans verker har ofte vakt debatt i Finland, ikke minst hans portrett av den finske nasjonalforfatteren Alexis Kivi (Aleksis Stenvallin elämä, 1973).

I 1973 ble Meri tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen Kersantin poika (på norsk som Sersjantens sønn, 1973).

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Ettei maa viheriöisi noveller (1954)
  • Manillaköysi roman(1957) / Norsk utgave: Manillarepet (1962)
  • Irralliset roman (1959)
  • Vuoden 1918 tapahtumat roman (1960)
  • Sujut roman (1961)
  • Tilanteita noveller (1962)
  • Peiliin piirretty nainen roman (1963)
  • Tukikohta roman (1964)
  • Suomen paras näyttelijä hørespill (1964)
  • Vapaa iltapäivä TV-drama (1965)
  • Sotamies Jokisen vihkiloma skuespill (1965)
  • Novellit noveller (1965)
  • Everstin autonkuljettaja roman (1966)
  • Yhden yön tarinat (1967) / Norsk utgave: En natt (1971)
  • Taksikuski hørespill (1967)
  • Kaksitoista artikkelia essays (1967)
  • Uhkapeli skuespill (1968)
  • Suku roman (1968)
  • Sata metriä korkeat kirjaimet noveller (1969)
  • Maaottelussa hørespill (1969)
  • Kaupungin valtaus TV-drama (1969)
  • Nuorempi veli skuespill (1970)
  • Kersantin poika roman (1971) / Norsk utgave: Sersjantens sønn (1973)
  • Morsiamen sisar ja muita novelleja noveller (1972)
  • Leiri noveller (1972)
  • Hyvää yötä, tohtori Bergbom hørespill (1973)
  • Aleksis Stenvallin elämä forfatterportrett av Alexis Kivi (1973)
  • Kuviteltu kuolema tekster (1974)
  • Aleksis Kivi skuespill (1974)
  • Mielen lähtölaskenta diktsamling (1976)
  • Toinen sydän diktsamling (1978)
  • Kaksi komediaa skuespill (1978)
  • Goethen tammi essays (1978)
  • Ylimpänä pieni höyhen diktsamling (1980)
  • Jääkiekkoilijan kesä roman (1980)
  • Tuusulan rantatie tekster (1981)
  • Sanojen synty etymologi (1982)
  • Julma prinsessa ja kosijat essays (1986)
  • Kevät kuin aamu diktsamling (1987)
  • C.G. Mannerheim biografi over Carl Gustaf Mannerheim (1988)
  • Veitsi libretto (1989)
  • Tätä mieltä essays (1989)
  • Olavi Paavolainen hørespill (1990)
  • Lasiankeriaat diktsamling (1990)
  • Kun diktsamling (1991)
  • Amleth ja muita Hamleteja essays (1992)
  • Ei tule vaivatta vapaus historie (1995)
  • Maassa taivaan saranat historie (1993)
  • Huonot tiet, hyvät hevoset historie (1994)
  • Suurta olla pieni kansa historie (1996)
  • Pohjantähden alla tekster (1999)

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Biografiskt lexikon för Finland, «Veijo Meri», Biografisk leksikon for Finland ID (urn.fi) 5021-1416928957627[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Veijo-Meri, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021558, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 145692, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0042073[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 Kunstarkivet, abART person-ID 145692, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
  7. LIBRIS, Libris-URI dbqsv00x3wdsd97, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  9. (på sv) Biografiskt lexikon för Finland, Svenska litteratursällskapet i Finland, Biografisk Leksikon for Finland person-ID 4829, Wikidata Q10429758, https://www.blf.fi
  10. Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12040044w, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  11. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0004327, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  12. ritarikunnat.fi, besøkt 27. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ritarikunnat.fi, besøkt 27. februar 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Karl Vennberg
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Villy Sørensen