Veganisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vegan)
Hopp til: navigasjon, søk

Veganisme er et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for alt levende, dyr inkludert. Veganere har et plantebasert kosthold og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si at dietten ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr. Veganere unngår også å benytte dyreprodukter som lær, pels, ull, silke osv. og veganere unngår å støtte produksjonsformer som utnytter dyr, så langt det er mulig.

Veganere støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av forsøk på dyr, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Veganere støtter heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus, akvarier og kommersielle dyrehager. Veganere er også imot pelsdyrindustrien og alle former for jakt og fangst.

Veganisme er en undergruppe av vegetarianisme. Ulik de tidlige vegetarforeningene som ekskluderte kjøtt og fisk fra kostholdet av rent helsemessige årsaker, er veganeres fremste formål å unngå utnytting, lidelse og død for dyr. Veganere mener at samfunnets utnytting av dyr bør avskaffes og erstattes med humane alternativer.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Ordet veganer (vegan på engelsk) ble opprinnelig avledet fra «vegetarianer» i 1944 da Elsie Shrigley og Donald Watson stiftet Vegan Society fordi de var frustrerte over at definisjonen av «vegetarianisme» etterhvert kom til å inkludere spising av meieriprodukter.[1] De kombinerte de tre første og de to siste bokstavene i «vegetarian» og fikk dermed «vegan», som dermed skulle være «begynnelsen og slutten på ordet vegetarianer».[1][2]

Vegan Society definerer veganisme på følgende måte:

Sitat Ordet «veganisme» betegner en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere — så langt det er mulig og praktisk — alle former for utnytting av dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For dietten sin del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er lagd helt eller delvis av dyr.[3] Sitat

Andre organisasjoner for veganere bruker lignende definisjoner.[4]

Etiske hensyn[rediger | rediger kilde]

Noen organisasjoner for veganere mener at dyr har rettigheter, og at det derfor ikke er etisk å bruke dyr på måter som krenker disse rettighetene.[5][6][7] Praksiser som anses som grusomme mot dyr inkluderer fabrikkfjøs,[8][9][10] dyreforsøk,[11][12] og fremvising av dyr for underholdning i sirkus,[13] på rodeoer,[14] og i dyrehager.[15]

Den britiske filosofen og juristen Jeremy Bentham (1748 - 1832) sammenlignet i sin moralfilosofi dyrene med de menneskelige slavene og påpekte at det essensielle ikke var / er hverken hudfarge eller taleevne, men evnen til å lide (suffer). Ordet lidelse dekker både fysisk og følelsesmessig smerte.

"Under the Gentoo and Mahometan religions, the interests of the rest of the animal creation seem to have met with some attention. Why have they not universally, with as much as those of human creatures, allowance made for the difference in point of sensibility? Because the laws that are have been the work of mutual fear; a sentiment which the less rational animals have not had the same means as man has of turning to account. Why ought they not? No reason can be given. If the being eaten were all, there is very good reason why we should be suffered to eat such of them as we like to eat: we are the better for it, and they are never the worse. They have none of those long-protracted anticipations of future misery which we have. The death they suffer in our hands commonly is, and always may be, a speedier, and by that means a less painful one, than that which would await them in the inevitable course of nature. If the being killed were all, there is very good reason why we should be suffered to kill such as molest us: we should be the worse for their living, and they are never the worse for being dead. But is there any reason why we should be suffered to torment them? Not any that I can see. Are there any why we should not be suffered to torment them? Yes, several. See B. I. tit. [Cruelty to animals]. The day has been, I grieve to say in many places it is not yet past, in which the greater part of the species, under the denomination of slaves, have been treated by the law exactly upon the same footing as, in England for example, the inferior races of animals are still. The day may come, when the rest of the animal creation may acquire those rights which never could have been withholden from them but by the hand of tyranny. The French have already discovered that the blackness of the skin is no reason why a human being should be abandoned without redress to the caprice of a tormentor.* It may come one day to be recognized, that the number of the legs, the villosity of the skin, or the termination of the os sacrum, are reasons equally insufficient for abandoning a sensitive being to the same fate. What else is it that should trace the insuperable line? Is it the faculty of reason, or, perhaps, the faculty of discourse? But a full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversable animal, than an infant of a day, or a week, or even a month, old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? the question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?"[16]

(Deler av) dette sitatet er også å finne helt innledningsvis i Animal Liberation av den australske filosofen Peter Singer. Animal Liberation kom første gang ut i 1975 og betraktes som et banebrytende verk innen kampen for bedre dyrevelferd og -rettigheter. Boken beskriver og argumenterer godt for hvorfor utnyttelse av dyr er etisk forkastelig.

Helse[rediger | rediger kilde]

Ifølge Helsenorge er godt sammensatt vegetarkost ernæringsmessig fullverdig og kan den ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene. Veganere må også være oppmerksomme på inntaket av kalsium, jern og sink.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Vegan Society: History» (engelsk). Vegan Society. Besøkt 17. februar 2007. 
  2. ^ «Vegetarians in Paradise interview with Donald Watson». Vegetarians in Paradise Web Magazine (engelsk). Vegetarians in Paradise. 11. august 2004. Besøkt 31. oktober 2006. 
  3. ^ «Memorandum of Association of the Vegan Society». About Us (engelsk). Vegan Society. 20. november 1979. s. 1. Besøkt 22. februar 2007. 
  4. ^ «Vegana - Danmarks veganerforening» (dansk). Danmarks veganerforening. Besøkt 4. februar 2009. «En veganer spiser ikke kjøtt, fjærkre, fisk, melkeprodukter, egg eller andre animalske produkter - av hensyn til mennesker, dyr og miljø.» 
  5. ^ «About Veganism: For the Animals» (engelsk). Vegan Action. Besøkt 29. mai 2007. «Veganisme fremstår som den livsstilen som er mest i samsvar med filosofien om at vi ikke har rett til å bruke dyr.» 
  6. ^ «PETA's History: Compassion in Action» (engelsk). PETA. Besøkt 29. mai 2007. «PETA opererer etter prinsippet om at vi ikke har rett til å spise dyr, kle oss med dem, eksperimentere på dem eller bruke dem til underholdning.» 
  7. ^ «About Mercy for Animals» (engelsk). Mercy for Animals. Besøkt 29. mai 2007. «Mercy For Animals er en 501(c)(3) interesseorganisasjon for dyr hvis overbevisning er at dyr er uerstattelige individer med moralsk signifikante interesser og derav rettigheter, inkludert retten til å leve fri fra unødvendig lidelse.» 
  8. ^ «Factory Farms». Why Vegan (engelsk). Vegan Outreach. Besøkt 15. september 2006. 
  9. ^ «Cruelty to Animals: Mechanized Madness». GoVeg.com (engelsk). PETA. Besøkt 15. september 2006. 
  10. ^ «Exploitation» (engelsk). Vegan Society. Besøkt 29. mai 2007. «Den store majoriteten av disse dyrene vil ha tilbrakt sine korte liv under trange og bedrøvelige forhold i fabrikkfjøs. De trange forholdene og overbelastningen av kroppene deres vil føre til økt mottakelighet for skader og sykdom. De vil ha blitt avlet opp på en unaturlig diett designet for å økt produktivitet, og mange vil ha blitt underkastet forskjellige smertefulle og traumatiske prosedyrer.» 
  11. ^ «Criteria for Vegan food» (engelsk). Vegan Society. Besøkt 17. februar 2007. 
  12. ^ «Testing» (engelsk). Vegan Society. Besøkt 29. mai 2007. «Hvert år utsettes millioner av dyr for de mest forferdelig smertefulle eksperimenter bare sånn at folk kan få en ny type sjampo eller en forskjellig luktende parfyme.» 
  13. ^ «Circuses: Three Rings of Abuse» (engelsk). PETA. Besøkt 29. mai 2007. «Fargerikt skuespill maskerer det faktum at dyr brukt i sirkus er fanger som blir tvunget, med trussel om straff, til å utføre forvirrende, ukomfortable, repetitive og ofte smertefulle handlinger.» 
  14. ^ «Rodeo: Cruelty for a Buck» (engelsk). PETA. Besøkt 29. mai 2007. «I virkeligheten er rodeoer ikke annet enn manipulerte fremvisninger av menneskelig dominans over dyr, dårlig maskert som underholdning.» 
  15. ^ «Animal Rights Uncompromised: Zoos» (engelsk). PETA. Besøkt 29. mai 2007. «PETA er imot dyrehager fordi burene og trange innhegninger frarøver dyrene deres mest basale behov. Dyrehagemiljøet anser dyrene som varer, og dyr blir regelmessig kjøpt, solgt, lånt og omsatt uten noen hensyn til etablerte forhold/slektskap.» 
  16. ^ «Jeremy Bentham, An Introduction to the Principles of Morals and Legislation, Chapter XVII | Library of Economics and Liberty». www.econlib.org. Besøkt 29. november 2015. 
  17. ^ Helsenorge - Næringsrik vegetarkost (norsk). Besøkt 19. november 2015.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]