Veerasingham Anandasangaree
| Veerasingham Anandasangaree | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juni 1933 (90 år)Point Pedro | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Hartley College Zahira College | ||
| Barn | Gary Anandasangaree | ||
| Parti | Tamil United Liberation Front Tamil National Alliance Lanka Sama Samaja Party | ||
| Nasjonalitet | Sri Lanka | ||
| Utmerkelser | UNESCO-Madanjeet Singh-prisen (2006) | ||
Veerasingham Anandasangaree (født 1933), vanligvis kjent som V. Anandasangaree, er en srilankisk tamilsk politiker. Han er lederen av Tamil United Liberation Front, (TULF).
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Anandasangaree ble født i juni 1933 i Point Pedro på Jaffna-halvøya, og tilbrakte sin barndom i Atchuvely hos sin far, som var en skolerektor på Sri Somaskanda-skolen i nærliggende Puthur. Han studerte for å bli lærer og advokat fram til han tok opp arbeidet som advokat i 1967. Anandasangaree jobbet fram til 1983 som advokat, men hadde også gått inn i politikken, først som medlem av Lanka Sama Samaaja Parti (LSSP)s ungdomsorganisasjon i 1955 til 1965, deretter som LSSP-medlem under valget i 1960. Først i 1970 vant han en plass i landets parlament som representant for Kilinochchi, men da hadde han gått fra LSSP og over til All Ceylon Tamil Congress (ACTC), som hadde tatt til seg tamilsk nasjonalisme.
Anandasangaree, i likhet med en rekke medlemmer, hadde i forargelse meldt seg ut av LSSP i 1966 etter at partiledelsen hadde alliert seg med SLFP, som nektet å akseptere tamilsk språk som et offentlig språk. Hans politiske karriere i ACTC skjøt fart, og han vant plassen i parlamentet med 9049 stemmer, bare 657 mer enn hans utfordrer Alalasundaram, som fikk 8392 stemmer. Samtidig hadde han blitt president for ungdomsfronten av ACTC.
Ananadasangaree sluttet seg til det nye partiet TULF i mai 1976 og deltok i parlamentsvalget i 1977, der han vant på nytt fordi hans forbindelser med den tamilske nasjonalismen gjorde ham populær i en tid med stigende etniske motsetninger mellom singaleserne og tamilerne. Etter at J.R. Jayawardene vant presidentvalget i oktober 1982 og dannet en regjering, kom det til stor politisk spenning mellom ulike politiske partier i landet, dette ble forverret etter en kontroversiell folkeavstemning holdt av Jayawardene, som ødela den siste rest av tillit til det demokratiske systemet hos de tamilske medlemmene i parlamentet. Folkeavstemningen var kontroversiell, og mistenkt for å ha vært manipulert av den autoritære regjeringen. Regjeringen ønsket å avvise parlamentsvalget slik at de kunne sitte i seks år til uten å avholde valg. I de tamilsk-dominerte distriktene inkludert Kilinochchi distriktet stemte 80 % mot forslaget under folkeavstemningen.
Alle som en resignert de fra deres plassene i 22. juli 1983, inkludert Ananadasangaree, fordi disse nektet å fortsette i den utvidede perioden og fulgt konstitusjonens bestemmelser om å gå av etter seks år. Dette var også gjort som protest mot en ny lovendring som pålagte de innvalgte parlamentsmedlemmer om å sverge troskap ved ed mot konstitusjonen. TULF gikk av og boikottet parlamentet. Kort etter de fryktelige opptøyene kalt Svarte juli i Colombo og andre steder mot tamilerne flyttet Anandasangaree til Chennai i Tamil Nadu, India og oppholdt seg der i flere år.
I krigens skygge[rediger | rediger kilde]
I 1989 hadde TULF gått tilbake til politikken i Sri Lanka etter Jayawardene var avgått med sin regjering, men hadde blitt innviklet inn i en blodig borgerkrig med den mer ekstremistiske LTTE som uten skrupsler utryddet sine fiender. Som en av de moderate tamilske partier i den etniske konflikten ble TULF akseptert av valgsdemokratiet selv om man fremdeles forfektet tamilske nasjonalisme i 1990-årene.
Det var en smertelige periode for Anandasangaree som mistet sin eldre bror Rajasangaree som ble myrdet av tamilerne fra EPRLF i 26. oktober 1987 etter å ha kritisert det indiske militærets fremferd og sin yngre bror Gnanasangaree som i Kilinochchi var drept den 10. februar 1988 av tamiltigrene. Tamiltigrene også bortførte Gnanasangarees to sønner som forsvant like etter farens død. Hans tredje sønn, Yogasangaree, gikk inn i EPRLF og ble valgt inn i parlamentet i Jaffna distriktet i 1989 i konkurranse med sin onkel Anandasangree i TULF. Yogasangaree ble drept under et terrorangrep i Madras, India 19. juli 1990 av terroristene fra LTTE.
Anandasangaree deltok i parlamentsvalgene i 1989, 1994 og 2000, men kom først etter det siste valget inn i parlamentet. I mellomtiden hadde Anandasangaree blitt visepresident for TULF i 1993 og dermed en sentral politisk skikkelse i landet som tok sterk avstand fra de tamilske separatistene i LTTE. Under hans ledelse og innflytelse gjenvant TULF sin posisjon som en politisk kraft på Jaffna-halvøya, spesielt etter regjeringen hadde gjenerobret Jaffna by i desember 1995.
Etter koalisjonsregjeringen siden 1994 hadde mistet sin majoriteten i parlamentet i 2001, ble det arrangert et nytt parlamentsvalg i desember 2001. TULF sluttet seg sammen med de andre tamilske partier inkludert ACTC og TELO og dannet Tamilske Nasjonalalliansen (TNA) som en tamilsk front for parlamentsvalg.
TNA til alles overraskelse innledet en forståelse med deres gamle fiender i UNP som deretter fikk deres støtte under valget. TNA vant til seg 15 seter i det nye parlamentet. Men i TULF hadde Anandasangaree satt seg i opposisjon mot resten av partiledelsen som villige gikk inn i TNA i allianse med tamiltigrene i LTTE som kunne ikke eller nektet å delta i parlamentsvalget. Det var på forslag fra LTTE TNA gikk inn i en allianse med UNP. Dessuten hadde han akseptert ideen om føderalisering av landet som skulle inn i en føderal statskonstruksjon.
President av TULF[rediger | rediger kilde]
Han ble president av TULF i 2002 etter et oppbrudd av partiledelsen idet flertallet gikk over til TNA, og som visepresident ble det et naturlig skritt oppover for Anandasangree som satt sitt preg på TULF som etterhvert ble det meste moderate innstilte tamilske partiet i årene etterpå. I april 2004 ble det organisert et nytt parlamentsvalg på nytt og Ananadasangree deltok som en selvstendig kandidat for Jaffna distriktet. Men parlamentsvalget sluttet ikke bare med nederlag for den gamle veteranen, men også som en grell demonstrasjon over LTTEs manglende respekt for demokrati. Tamiltigrene tok i bruk vold og terror for å presse de tamilske stemmegiverne til å stemme TNA. TNA tok alle 22 plasser i parlamentet fra Nord og Øst.
Anandasangree konkludert med at tamilerne politisk sett hadde tapt på dette og deretter kom med bitende kritikk mot TNA. Han også ment at fredsforhandlingene var gått i stampe fordi tamiltigrene i LTTE vil ha en løsning basert på separasjon fremfor alt annet, og ønsket deretter en føderal løsning i Sri Lanka. Med det i sitt politisk programmet kom han en rekke singalesiske, tamilske og muslimske politikerne i møte og vant anerkjennelse på tvers av etniske skillelinjer.
Han var det eneste TULF medlemmet av parlamentet som nektet å bli med i Tamil National Alliance, en koalisjon mellom tamilpartiene som var allierte med tamiltigrene ved valget i 2004. Han er en åpenhjertig kritiker av tamiltigrene og advokat for en føderal løsning til den etniske konflikten i Sri Lanka. Mange så på ham som en oppriktig tamilsk statsmann som er genuint interessert i å finne en varende løsning på den ødeleggende borgerkrigen som pågikk mellom den regjeringen dominert av singaleserne og de tamilske separatistene i LTTE. Som en skarp kritiker av tamiltigrene har han satt seg i fare for angrep fra tamilske ekstremistene som i fortiden hadde gjennomført en rekke attentater på statsmenn som også hadde kritiserte separatistene i LTTE.
Anadasangaree i 2006 vant UNESCOs Madanjeet Singh-prisen som en bekjemper for toleranse og fredskonstruksjon.