Ved Rundarne
Utseende
«Ved Rundarne» (I moderne rettskrivning kjent som «Ved Rondane») er et dikt av Aasmund Olavsson Vinje fra 1861.[1] Diktet er hentet fra tekstsamlingen Ferdaminni fraa Sumaren 1860. Det ble tonesatt av Edvard Grieg i 1870-årene. Melodien fra hans opus 33/9 har gjort det til et av de mest kjente norske diktene.
Ved Rundarne
[rediger | rediger kilde]- No seer eg atter slike Fjøll og Dalar,
- som deim eg i min fyrste Ungdom saag,
- og sama Vind den heite Panna 'svalar;
- og Gullet ligg paa Snjo, som fyrr det laag.
- Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
- og gjer' meg tankefull, men endaa fjaag
- Med Ungdomsminni er den Tala blandad:
- Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.
- Ja, Livet strøymer paa meg, som det strøymde,
- naar under Snjo eg saag det grøne Straa.
- Eg drøymer no, som fyrr eg altid drøymde,
- naar slike Fjøll eg saag i Lufti blaa.
- Eg gløymer Dagsens Strid, som fyrr eg gløymde,
- naar eg mot Kveld af Sol eit Glimt fekk sjaa.
- Eg finner vel eit Hus, som vil meg hysa,
- naar Soli heim mot Notti vil meg lysa.
- Alt er som fyrr, men det er meir forklaarat,
- so Dagsens Ljos meg synest meire bjart.
- Og det, som beit og skar meg, so det saarat,
- det gjerer sjølve Skuggen mindre svart;
- sjølv det, som til at synda tidt meg daarat,
- sjølv det gjer' harde Fjøllet mindre hardt.
- Forsonad' koma atter gamle Tankar:
- det sama Hjarta er, som eldre bankar.
- Og kver ein Stein eg som ein Kjenning finner,
- for slik var den, eg flaug ikring som Gut.
- Som det var Kjæmpur spyr eg, kven som vinner
- af den og denne andre haage Nut.
- Alt minner meg; det minner, og det minner,
- til Soli ned i Snjoen sloknar ut.
- Og inn i siste Svevn meg eigong huggar
- dei gamle Minni og dei gamle Skuggar.
Litterære forbilder
[rediger | rediger kilde]Den spesielle oktave som preger teksten er hentet fra en tilsvarende form i tysk diktning, og da i særdeleshet Goethes innledende dedikasjon («Zueignung») i første del av dramaet Faust. Vinje selv karakteriserer «Ved Rundarne» som «berre etterdikting» av Goethe. Også innholdsmessig foreligger det en likhet, idet både Vinje og Goethe fremkaller tidlige minner på et nostalgisk vis.[2]
Innspillinger (i utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Thorvald Lammers med piano. Innspilt i Kristiania i desember 1904. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 82098.
- Cally Monrad med piano . Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 83591.
- Cally Monrad. Innspilt 12. juni 1914. Utgitt på den akustiske voksrullen Pathé 17222.
- Einar Strøm-Andersen Ellgen, baryton, med orkester. Innspilt i Berlin i 1928. Utgitt på 78-platen Brunswick7830.
- Øivind Lunde med trio. Innspilt i mars 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon[3] B 41105.[4] Senere utgitt på 78-platen Odeon D 3110.
- John Neergaard, baryton med orkester. Innspilt i Berlin i juni 1943. Utgitt på 78-platen Polydor 62842 i Tyskland.
- Kirsten Flagstad med orkester. Innspilt i London 29. mai 1948. Utgitt på 78-platen His Master's Voice DB 21020 og på EP-platen His Master's Voice 7EBN 9.[5]
- Øystein Frantzen med Einar Groths orkester. Utgitt på 78-platen Odeon D 5484.
- Olav Werner med strykekvartett. Innspilt 28. oktober 1955. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7285 og på EP-platen Odeon GEON 10.
- Erling Volden med Ragnar Danielsens orkester. Arr.: Ragnar Danielsen. Utgitt på singlen Philips 353 202 PF i 1962.[5]
- Finn Eriksen utgitt på lp-platen The trumpet sound of musicals (Triola) i 1969.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «utdypende artikkel» i Store norske leksikon
- ^ Hallvard Lie (1967). «Oktaven». Norsk Verselære. Oslo: Universitetsforlaget. s. 641.
- ^ Det het Parlophon på denne tiden
- ^ Øivind Lunde med trio: Ved Rondane (Edv. Grieg – Aasmund O. VInje) (Parlophon B 41105)
- ^ a b Se plateetiketten