Valgrunde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En valgrunde eller valgomgang er en omgang med valg i et valgsystem som har flere runder med stemmegivning. Flere land, blant annet Finland, Frankrike, Østerrike, Portugal og India har valg med to valgrunder, og dersom ingen kandidater får flertall i første valgrunde må velgerne stemme på nytt mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer i første runde. To valgrunder er ofte brukt ved presidentvalg.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Systemer med flere valgrunder er ressurskrevende og kan gjøre velgerne mer apatiske, men kan også bidra til å gi bred støtte til kandidaten som velges.[1]

I Brasil (1989) og Peru (1990) ble det valgt en president i andre runde som manglet støtte i den lovgivende forsamlingen,[2] noe som viser at valg i flere runder kan gi et misforhold dersom de forskjellige valgordningene som brukes ikke henger sammen.

Bruk i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge avgjøres alle offentlige politiske valg med én valgrunde. Den norske kirke har brukt to valgrunder for å velge leder av kirkerådet.[3]

En ordning med to valgomganger i enmannskretser ble benyttet i Norge i perioden 19061918. Den ble også benyttet av to kommuner i forsøket med direktevalg av ordfører i 1999.[4]

Andre valgsystemer kan ha flere runder med opptelling, selv om det bare avholdes en valgrunde.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]