Valdivia-kulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Valdiviakultur
Valdiviansk keramikk er den eldste i Amerika, her ved Museo de La Plata (Argentina).
Valdiviansk jaguarstatue (4000 til 1500 f.Kr.)
Valdiviansk papegøyestatue (4000 til 1500 f.Kr.)

Valdiviakulturen er en av de eldste kjente bosatte kulturene i Amerika. Den vokste ut fra den tidligere Lag Vegas-kulturen, og blomstret på Santa Elena-halvøya nær dagens Valdivia i Ecuador, mellom 3500 f.Kr. og 1800 f.Kr.

Livsstil[rediger | rediger kilde]

Valdiviakulturen ble oppdaget i 1956 av den ecuadorianske arkeologen Emilio Estrada. Valdivia-folket levde i et samfunn som bygde sine hus i en sirkel eller oval rundt et sentralt plaza, og var fastboende mennesker som levde av jordbruk og fiske, selv om de av og til jaktet hjort. Fra de restene som har blitt funnet vites det at Valdivia-kulturen dyrket mais, nyrebønner, squash, maniok, chili og bomullsplanter, sistnevnte brukt i å lage klær.

Valdivia-keramikk var opprinnelig grovt og praktisk, men ble mer delikat, større og mer prangende over tid. De brukte som oftest røde og gråe farger, og den polerte mørkerøde keramikken er karakteristisk for Valdiviaperioden. I deres keramikk og steinbearbeiding viste Valdiviakulturen en utvikling fra de enkleste verk, til de mye mer kompliserte.

Det vanlige Valdiviastykket er Valdivias «Venus»: feminine keramikkfigurer. Valdivias «Venus» avbildet mest sannsynlig ekte mennesker, siden hver figur er individuell og unik – noe som kan ses på hårstilen. De ble laget av å slå sammen to leirruller, deretter separerte de den nedre delen til to bein, og lagde kropp og hode fra den øverste delen. Armene ble som oftest veldig stutte, og ble i de fleste tilfeller bøyd fram mot brystet, med grep på brystene eller under haka.

Det finnes en utstilling av Valdiviagjenstander i Guayaquil i Ecuador, ved Universidad de Especialidades Espíritu Santo.

Kontakt mellom Japan og Valdivia[rediger | rediger kilde]

Basert på en sammenligning av de arkeologiske restene og keramikkstilen (særlig likheten mellom Valdiviakeramikk og den gamle jōmonkulturen på øya Kyūshū i Japan) foreslo Estrada på 1960-tallet, sammen med den amerikanske arkeologen Betty Meggers at et forholdt fantes mellom Ecuadors urfolk og Japans befolkning i eldre tider.[1]

Denne teorien er kontroversiell, siden det ikke finnes bevis for kontakt mellom de to befolkningene, og den er ikke støttet i det arkeologiske miljøet. Nylig har genetikere publisert haplogruppestudier som kan støtte teorien om japansk-valdiviansk kontakt.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «A Transpacific Contact in 3000BC». Scientific American. 214 (1): 28. januar 1966. 
  2. ^ Roewer, Lutz; m.fl. «Continent-Wide Decoupling of Y-Chromosomal Genetic Variation from Language and Geography in Native South Americans». PLOS Genetics. Besøkt 27. mai 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]