Valborg Platou
| Valborg Platou | |||
|---|---|---|---|
_(9545301274).jpg) | |||
| Født | 29. aug. 1839[1] Christiania | ||
| Død | 29. des. 1928[1] (89 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, lyriker, bibliotekar | ||
| Far | Carl Nicolai Stoud Platou | ||
| Søsken | Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou Peter Theodor Stoud Platou | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Karen Valborg Elisa Stoud Platou (født 29. august 1839 i Kristiania, død 29. desember 1928 i Bergen) var en norsk lyriker og kulturjournalist som ble første norske kvinnelige sjefsbibliotekar.[2][3]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Platou gav ut ei diktsamling, Digte i 1868. Diktene er fulle av savn og lengsel og tvil om meninga med tilværelsen. Diktene er ansett å ha et sjølbiografisk preg, skrevet mens Valborg var hjemmeværende embetsmannsdatter. Hun var nemlig datter av borgermester Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888) og Christence Dorothea Plade Nielsen (1817–1889). Broren Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou (1848–1923) ble en kjent psykiater. Valborg Platou forble ugift og fikk ikke barn [4]. Se Platou for farsslekten.
Hun gikk fra 1849 til 1853 på skole ved den tyskfødte Sophie Wever sitt kvinneinstitutt i Bergen.[2][3] Mere påfyll i språk kom fra språkreiser til København i 1863, Paris i 1881 og ellers til England og Tyskland.
Fra 1869 til 1883 var hun kulturjournalist for den bergenske «Adresseavisen», De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger. Fra 1883 til 1909 var hun medarbeider i Bergens Aftenblad (etablert 1880).[5] Det var Morgenavisen som i 1909 anslo at Valborg var «den som for Tiden har den længste journalistiske Løbebane at se tilbage paa her i Landet».[6]
I 1883 blei Platou «etter skarp konkurranse med tretten mannlige medansøkere»,[3] ansatt ved Bergen Offentlige Bibliotek, som landets første kvinnelige bibliotekar. Dette blei hennes arbeidsplass i 27 år. Under hennes hårde hånd økte samlingen fra 28 000 til 100 000 og der ble samlet inn 100 000 kroner til nybygg.[7]
Valborg Platou fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1909. Pengene hadde hun klar i 1905 og det var da hennes etterfølger, han Arne Kildal (1885–1972) som fikk sluttført oppbyggingen som stod ferdig i 1917.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Valborg Elise Platou, Norsk biografisk leksikon ID Valborg_Platou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Trine Kolderup Flaten, Valborg Platou i Store norske leksikon.
- ^ a b c S. H. Finne-Grønn (1953). Slekten Platou i Norge og Danmark. Det Mallingske boktrykkeri. s. 16. [2. utgave]
- ^ [Flaten, Trine Kolderup: Valborg Platou i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 19. august 2023 fra https://nbl.snl.no/Valborg_Platou]
- ^ Platou, Valborg i Hvem er Hvem, 1912.
- ^ Anno 1909 i Aftenposten den 1. februar 1984.
- ^ 85 aar i Aftenposten den 27. april 1924.
- ^ Jorunn Hareide (født 1940), Norske kvinnetekster 1600–1900 – «Først Kvinde – dernæst Forfatterinde»?, utgitt på Pax i 1992