Wallis-Alpene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Valais-Alpene»)
Wallis-Alpene
Valais-Alpene
Rimpfischhorn (4199 moh.)
Andre navnAlpes valaisannes (fransk)
Walliser Alpen (tysk)
Alpi Pennine (italiensk)
Geografi
Hører tilVest-Alpene
LandSveits’ flagg Sveits (Wallis)
Italias flagg Italia (Aostadalen, Piemonte)
Høyeste punkt
NavnDufourspitze
Høyde4 634 moh.[1]
Beliggenhet
Wallis-Alpene Valais-Alpene
Kart over Wallis-Alpene

Wallis-Alpene, eller Valais-Alpene (sjeldnere De penninske Alper), er en fjellkjede i Sveits og Italia. Den utgjør en del av Alpenes hovedkam og omfatter de høyeste fjellene i Sveits og noen av de høyeste fjellene i Italia. Av Alpenes 82 fjelltopper over 4000 moh. ligger nøyaktig halvparten i Wallis-Alpene.[2] Det mest kjente fjellet i Wallis-Alpene er Matterhorn (4478 moh.), mens Dufourspitze (4634 moh.) er den høyeste toppen.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Wallis-Alpene begrenses

I sydøst, mellom byene Arona og Biella, grenser Wallis-Alpene til Posletta.

Som grense til Mont Blanc-massivet nevnes til tider også Ferretpasset (som ligger litt vest for Store St. Bernhard). Grensen til De lepontinske Alper trekkes også ved Griespasset (et godt stykke nordøst for Simplonpasset).

Daler[rediger | rediger kilde]

Det fins flere større og mindre daler med permanente bosetninger i Wallis-Alpene (navnet på den største landsbyen er gitt i parentes). Med klokka, begynnende lengst i syd, er dette:

  • Aostadalens nordlige sidedaler, som strekker seg inn i Wallis-Alpene fra syd (oppført i øst-vestlig rekkefølge):
  • Rhônedalens sydlige sidedaler, som strekker seg inn i Wallis-Alpene fra nord (oppført i vest-østlig retning):
  • Val d'Ossolas vestlige sidedaler, som strekker seg inn i Wallis-Alpene fra øst (oppført i nord-sydlig rekkefølge):
  • Til slutt strekker Valsesia (Varallo) seg inn i Wallis-Alpene fra Posletta i sydøst.

Videre inndeling[rediger | rediger kilde]

Wallis-Alpene kan deles inn i flere fjellmassiv:[3]

  • Grand Combin-massivet (4314 moh. i Grand Combin de Grafeneire) ligger lengst vest, og danner forbindelsen til Mont Blanc-massivet.
  • Weisshorn-Matterhorn-massivet (4505 moh. i Weisshorn) ligger øst for det foregående (adskilt gjennom Val d'Hérens, Collonpasset og Valpelline).
  • Wallis-Alpenes sentrale fjellmassiv, Monte Rosa (4634 moh. i Dufourspitze), ligger øst for det foregående (adskilt gjennom Mattertal, Teodulpasset og Valtournenche).
  • Mischabel-Weissmiess-massivet (4545 moh. i Dom) ligger nordøst for Monte Rosa, og danner forbindelsen til Leone-massivet i De lepontinske Alper. (Grensen til Wallis-Alpenes øvrige massiv går ved Val Anzasca.)
  • Biella-Alpene (2579 moh. i Punta Lazoney) ligger syd for Monte Rosa (adskilt gjennom Loopasset fra Monte Rosa).
  • Cusio-Alpene (2395 moh. i Altemberg) ligger øst for Monte Rosa (adskilt gjennom Valsesia fra Biella-Alpene).

De fire første massivene inngår i Alpenes hovedkam. De to sistnevnte ligger sydøst for denne.

I de inndelingene som trekker Wallis-Alpenes (nord)østlige grense ved Griespasset, regnes Leone-massivet som en del av Wallis-Alpene, ikke som en del av De lepontinske Alpene.

Topper[rediger | rediger kilde]

Viktige topper i Wallis-Alpene er

Kultur[rediger | rediger kilde]

I Wallis-Alpene møtes flere kulturkretser og språk. I de nordøstlige dalene snakkes alemanniske dialekter av tysk. Walserfolket, som taler en alderdommelig form for alemannisk, har i middelalderen også bosatt seg i de øverste traktene av flere daler på sydsiden av Monte Rosa (Valle del Lys, Valsesia, Val Anzasca, Val Divedro). I de vestlige dalene ble det tidligere snakket frankoprovençalsk. Mens dette språket nesten har forsvunnet til fordel for fransk i nordvest (bortsett fra en form for frankoprovençalsk patois), snakkes det fremdeles frankoprovençalsk i sydvest (men blandet med fransk og italiensk). I  de sydøstlige dalene snakkes piemontesiske dialekter av italiensk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pennine Alps Encyclopædia Britannica
  2. ^ Tallene er basert på UIAAs «offisielle liste over Alpenes 4000-topper»: G. Buscaini m.fl. (1994). «Die Viertausender der Alpen – Offizielles UIAA-Verzeichnis» (PDF). UIAA-Bulletin (145): 9–16.  [på tysk, fransk, italiensk og engelsk]
  3. ^ P. Grimm og C.R. Mattmüller, red. (2004). Die Gebirgsgruppen der Alpen. Ansichten, Systematiken und Methoden zur Einteilung der Alpen. München: Deutscher Alpenverein. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]