Vagn Ekman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vagn Ekman
Ekman Vagn.jpg
Født 3. mai 1874
Stockholm
Død 9. mars 1954
Stockaryd
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien
Utdannelse Uppsala universitet

Vagn Walfrid Ekman (født 3. mai 1874 i Stockholm, død 9. mars 1954 i Stockaryd) var en svensk fysiker og oseanograf. Ekman var utdanna fil.dr. fra Stockholms Högskola i 1902. Samme år ble han tilsatt som underdirektør ved Det internasjonale havforskningslaboratorium i Oslo. Fra 1910 var han professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Lunds universitet.

Ekman er mest kjent for sin modell for hvordan vinddrevne havstrømmer under påvirkning av corioliseffekten får et økende avvik i forhold til vindretningen fra overflata og nedover – den såkalte ekmanspiralen.

Fridtjof Nansen hadde på sin Fram-ekspedisjon i 1893 observert at isfjell drev i en annen retning enn vindretningen. Nansen framsatte den hypotesen at vinddrevne havstrømmer ville få en annen retning enn vinden på grunn av jordrotasjonen, og at overflatevannet i sin tur ville trekke med seg dypereliggende vannlag, men med stadig større avvik fra vindretningen. Nansen henvendte seg til Vilhelm Bjerknes, som på det tidspunktet var professor i fysikk ved Stockholms Högskola. Bjerknes satte i sin tur en av sine unge studenter, Vagn Ekman, på oppgaven å regne på Nansens hypotese.

I 1905 kom Ekman med sin modell i avhandlinga On the influence of the earth's rotation on Ocean-currents. Modellen vakte stor motstand fordi den brøt med den rådende oppfatninga at havstrømmer ikke ble påvirka av jordrotasjonen, og at vannet hadde samme retning fra overflata og nedover. Modellen har gyldighet ikke bare i vann, men også i atmosfæren.

Ekmans navn er knytta til flere viktige forhold innen studiet av havstrømmer, som ekmanspiral, ekmanpumping og ekmantransport.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Om jordrotationens inverkan på vindstrømmar i hafvet, 1902.
  • On dead-water, 1904.
  • On the influence of the earth's rotation on Ocean-currents , 1905.
  • Mekanik, 1919.
  • Gudstron och den fysiska vetenskapen, 1936.
  • Studies on ocean currents, 1953.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]