Hopp til innhold

VM i friidrett 2022 – 400 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i friidrett 2022 – 400 meter menn
Konkurranse400 meter menn
ArrangementVM i friidrett 2022
StedEugene, Oregon, USA
ArenaHayward Field
Dato17. juli (forsøksheat)
20. juli (semifinale)
22. juli 2022 (finale)
Deltakere48
Deltakernasjoner31
Vinnertid44,29
Medaljevinnere
Michael Norman, USAs flagg USA
Kirani James, Grenadas flagg Grenada
Matthew Hudson-Smith, Storbritannias flagg Storbritannia

ForrigeDoha 2019
NesteBudapest 2023
Øvelser ved
VM i friidrett 2022

Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn blandet kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
35 km kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Øvelsen 400 meter menn i VM i friidrett 2022 ble avholdt på Hayward Field i Eugene, Oregon, USA 17., 20. og 22. juli 2022.[1]

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Forsøksheat

[rediger | rediger kilde]

De 3 første utøverne i hvert heat (Q) og de 6 raskeste ellers (q) kvalifiserte seg til semifinalene.[2]

Plassering Heat Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 5 Bayapo Ndori Botswanas flagg Botswana 44,87 Q, PB
2 1 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 45,18 Q
3 5 Kirani James Grenadas flagg Grenada 45,29 Q
4 2 Michael Norman USAs flagg USA 45,37 Q
5 1 Jonathan Jones Barbados’ flagg Barbados 45,46 Q
6 6 Matthew Hudson-Smith Storbritannias flagg Storbritannia 45,49 Q
7 4 Champion Allison USAs flagg USA 45,56 Q
8 5 Nathon Allen Jamaicas flagg Jamaica 45,61 Q
9 1 Alex Haydock-Wilson Storbritannias flagg Storbritannia 45,62 Q, SB
10 2 Christopher Taylor Jamaicas flagg Jamaica 45,68 Q
11 2 Zakhiti Nene Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 45,69 Q
12 4 Dylan Borlée Belgias flagg Belgia 45,70 Q
13 2 Kévin Borlée Belgias flagg Belgia 45,72 q
14 3 Michael Cherry USAs flagg USA 45,81 Q
15 3 Muzala Samukonga Zambias flagg Zambia 45,82 Q
16 6 Liemarvin Bonevacia Nederlands flagg Nederland 45,82 Q
17 6 Lidio Andrés Feliz Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 45,87 Q
18 5 Fuga Sato Japans flagg Japan 45,88 q
19 1 Julian Jrummi Walsh Japans flagg Japan 45,90 q
20 4 Isaac Makwala Botswanas flagg Botswana 45,93 Q
21 5 Alex Beck Australias flagg Australia 45,99 q
22 4 Mikhail Litvin Kasakhstans flagg Kasakhstan 46,00 q, SB
23 6 Christopher O’Donnell Irlands flagg Irland 46,01 q
24 1 Patrik Šorm Tsjekkias flagg Tsjekkia 46,07
25 3 Alexander Doom Belgias flagg Belgia 46,18 Q
26 2 Benjamin Lobo Vedel Danmarks flagg Danmark 46,27
27 6 Kaito Kawabata Japans flagg Japan 46,34
28 3 Jevaughn Powell Jamaicas flagg Jamaica 46,42
29 5 Edoardo Scotti Italias flagg Italia 46,46
30 2 Luis Avilés Mexicos flagg Mexico 46,47
31 4 Davide Re Italias flagg Italia 46,49
32 2 Kajetan Duszyński Polens flagg Polen 46,57
33 4 Dwight St. Hillaire Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 46,60
34 3 Ricky Petrucciani Sveits’ flagg Sveits 46,60
35 4 Boško Kijanović Serbias flagg Serbia 46,85
36 1 Steven Solomon Australias flagg Australia 46,87
37 3 Anthony Pesela Botswanas flagg Botswana 47,36
38 6 Lucas Carvalho Brasils flagg Brasil 47,53
39 5 Dexter Mayorga Nicaraguas flagg Nicaragua 48,40
40 6 Aiden Hazzard Anguillas flagg Anguilla 51,44 SB
41 3 Obediah Timbaci Vanuatus flagg Vanuatu 53,32

Semifinaler

[rediger | rediger kilde]

De 2 første utøverne i hvert heat (Q) og de 2 raskeste ellers (q) kvalifiserte seg til finalen.[3]

Plassering Heat Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 1 Michael Norman USAs flagg USA 44,30 Q
2 1 Matthew Hudson-Smith Storbritannias flagg Storbritannia 44,38 Q
3 3 Champion Allison USAs flagg USA 44,71 Q
4 2 Kirani James Grenadas flagg Grenada 44,74 Q
5 3 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 44,75 Q
6 3 Jonathan Jones Barbados’ flagg Barbados 44,78 q
7 2 Bayapo Ndori Botswanas flagg Botswana 44,94 Q
8 1 Christopher Taylor Jamaicas flagg Jamaica 44,97 q, SB
9 2 Muzala Samukonga Zambias flagg Zambia 45,02 PB
10 3 Alex Haydock-Wilson Storbritannias flagg Storbritannia 45,08 PB
11 1 Zakhiti Nene Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 45,24
12 3 Kévin Borlée Belgias flagg Belgia 45,26
13 2 Michael Cherry USAs flagg USA 45,28
14 1 Dylan Borlée Belgias flagg Belgia 45,41
15 3 Liemarvin Bonevacia Nederlands flagg Nederland 45,50
16 3 Mikhail Litvin Kasakhstans flagg Kasakhstan 45,63 PB
17 2 Fuga Sato Japans flagg Japan 45,71
18 1 Julian Jrummi Walsh Japans flagg Japan 45,75
19 2 Alexander Doom Belgias flagg Belgia 45,80
20 2 Christopher O’Donnell Irlands flagg Irland 46,01
21 3 Isaac Makwala Botswanas flagg Botswana 46,04
22 1 Lidio Andrés Feliz Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 46,19
23 1 Alex Beck Australias flagg Australia 46,21
- 2 Nathon Allen Jamaicas flagg Jamaica DNF

Finalen fant sted 22. juli klokken 19:35.[4]

Plassering Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Michael Norman USAs flagg USA 44,29
2 Kirani James Grenadas flagg Grenada 44,48
3 Matthew Hudson-Smith Storbritannias flagg Storbritannia 44,66
4 Champion Allison USAs flagg USA 44,77
5 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 44,97
6 Bayapo Ndori Botswanas flagg Botswana 45,29
7 Christopher Taylor Jamaicas flagg Jamaica 45,30
8 Jonathan Jones Barbados’ flagg Barbados 46,13

Referanser

[rediger | rediger kilde]