Værtegn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Værmerke

Værtegn var de tegn og varsler våre forfedre benyttet for å forutsi været med før meteorologi og radioværmelding tok over.

«Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det» heter det seg. Både sjø-og landbaserte næringer er nødt til å forholde seg til været. En langvarig regnbyge eller en uventet storm kan ødelegge mye.

Ved hjelp av almanakken og naturtegn var det mulig å ha en viss anelse om været de nærmeste dagene. Almanakk for Norge inneholdt forutsigelser om været, siste gang i 1863-utgaven.[1] Noen bruker fortsatt tegnene til å komme med svært lange spådommer, gjerne om sommerværet eller strenge vintre.

Værtegn i norsk tradisjon knyttet til primstaven:

  • Været på formiddagen 7. januar (Eldbjørgdagen) eller 11. januar (Brettemesse) varslet været for mars, mens været på ettermiddagen samme dag varslet været for april.
  • Været 9. mars (De førti ridderne) skulle holde seg i de førti påfølgende dagene.
  • Været 8. juni (Medardus) skulle holde seg de fire følgenede ukene.

Skyformasjoner og farge på himmelen ga indikasjoner, spesielt sammenholdt med småfugl som svaler, som aldri fløy høyt før en regnskur av betydning.

Samlet større måkeflokker seg inn over land, var det sannsynlig at været på havet var eller ville bli ille. Tunge havdønninger kunne både fortelle om vær som hadde vert og vær som var underveis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kaare Aksnes (20. februar 2013). «Almanakken og været». Besøkt 17. desember 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ørnulf Hodne: Folkelige værvarsler - 1900 værtegn fra hele landet. 2014.