Vår Gud han er så fast en borg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Handskriven note signert Martin Luther

«Vår Gud han er så fast en borg» («En fester burg ist unser Gott») er en salme av Martin Luther, skrevet på 1520-tallet etter salme 46.

Historie[rediger | rediger kilde]

Salmen er skrevet mens striden rundt reformasjonen raste som hardest. Under en riksdag i Speier våren 1529 var det vedtatt et opprop mot reformasjonen. En gruppe evangeliske fyrster nektet å slutte seg til dette oppropet, og etter denne protesten ble de kalt protestanter. Under denne striden fikk Luther trykt denne sin kanskje mest kjente salme, i samlingen Form und ordnung Gäystlicher Gesang vnd Psalmen (1529). Salmen må ha blitt skrevet en gang på 1520-tallet.

Salmen er skrevet som en fri gjendikting av Salme 46 i Det gamle testamentet. Ved at Jesus Kristus blir trukket inn i andre verset, er salmen nytestamentlig. Dette er den mest kjente av alle salmene til Luther, og kanskje den mest kjente av alle salmene som blir bruki de lutherske kirkene. Det er sagt at Martin Luther under reformasjonsstriden sang salmen hver morgen for åpne vinduer.

Salmen i norske salmebøker[rediger | rediger kilde]

Salmen i Lindemans Coral-Melodier for Psalmodicon (1862), med tekst fra Evangelisk-christelig Psalmebog

Salmen ble oversatt til dansk og trykt i en salmebok i 1533. Salmen var med noen endringer med i Thomissøns salmebok, Kingos salmebok og Guldbergs salmebok. I omarbeidet versjon kom salmen med i Evangelisk-christelig Psalmebog. I ny oversettelse kom salmen med i Christianiatillægget, Landstads kirkesalmebog og Landstads reviderte salmebok. Den ble oversatt til nynorsk av Elias Blix og trykt i den første samlingen han ga ut med Nokre salmar (1869) og i Nynorsk salmebok. I Norsk salmebok (1985) finnes den både på bokmål og nynorsk som nr 295 og 296. Salmen er også trykt i den katolske salmeboken Lov Herren (2000), her som nr 303.

Både Kingo, Guldberg, Landsted og nynorsk salmebok plasserer salmen til første søndag i fasten. Blix plasserer den under overskriften Tro og tillit, i Norsk salmebok er den plassert under kapitlet Guds omsorg.

Det er flere ganger stått strid om den tekstlige redaksjon. Under arbeidet med Evangelisk-christelig Psalmebog, som var preget,av idealene i opplysningstiden, ble det votering om linen «Djævelen vor gamle Fiende», og djevelen ble utstemt medsimpelt flertall. Inn kom formuleringen «Vor Fiende, Syndens lyst / Siger reiser i vort Bryst». I et senere tillegg kom salmen inn i en ny oversettelse, da var djevelen med i form av en slange: «Den gamle Slange nu / Er os så gram i Hu».

Siste verset har etter Luther «Nemen sie den leib, / gutt, er, kind und weib», som hos Kingo ble «Tage dere bort vort Liv, / Gods, Ære, Børn og Viv». Evangelisk-christelig skrev her «Thi miste vi endt her, / Alt hvad aste kjærest er». Blix fulgte Landsted og skrev «Og takene de vaart Liv, / Gods, Æret, Barn og Viv». I Norsk salmebok ble disse linene gjort kjønnsnøytrale: «Og om vårt liv dere tar, / og røver alt vi har» i bokmålversjonen, «Og tar de enn vårt liv, oss bort fra hjemmet river» på nynorsk. I Norsk salmebok er dette trolig den tekstmoderniseringa som har møtt mest kritikk.[1] Andre nye salmebøker har valgt å oversette med en ordlyd nærmere den tyske originalen.

Melodien[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige melodien, som også er av Martin Luther, er like gammel som salmen. I komposisjonen har Luther benyttet vendinger fra førreformatorisk, gregoriansk altersang. I Tyskland blir melodien sunget i to former, den opprinnelige og i en nyere form. I Norge benytter vi oftest den nyere melodivarianten.

Teksten[rediger | rediger kilde]

1. Vår Gud han er så fast en borg,

han er vårt skjold og verge.

Han hjelper oss av nød og sorg

og vet oss vel å berge.

Vår gamle fiende hård

til strid imot oss står.

Stor makt og arge list

han bruker mot oss visst.

På jord er ei hans like.

2. Vår egen makt er intet verd,

vi vare snart nedhugne,

men én går frem i denne ferd,

for ham må allting bugne.

Vil du hans navn få visst?

Han heter Jesus Krist,

den høvding for Guds hær,

i ham kun frelse er.

Han marken skal beholde!

3. Om verden full av djevler var

som ville oss oppsluke,

vi frykter ei, vi med oss har

den mann som dem kan true.

Er verdens fyrste vred

og vil oss støte ned,

han ingenting formår,

fordi alt dømt han går.

Et Guds ord kan ham binde.

4. Og Ordet skal de lade stå,

og utakk dertil have.

For Herren selv vil med oss gå,

alt med sin Ånd og gave.

Og tok de enn vårt liv,

gods, ære, barn og viv,

la fare hen, la gå!

De kan ei mere få.

Guds rike vi beholder.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

  • Hans Hedemark med orgel. Spill inn i Kristiania sent i 1906. Given ut på de akustiske 78-platane Gramophone 2-82529, Gramophone 2-282549, Gramophone X 145 og Victor 69453B
  • Operasanger Erik Jansson med orgel. Spill inn i Kristiania i november 1919. Given ut på den akustiske 78-platen Beket 78055.[2]
  • Dagny Constanse Knutsen, Mezzo Sopran med orgel. Spill inn i Berlin i 1928. Given ut på 78-platen Brunswcik 7681.

Bruk og inspirasjon[rediger | rediger kilde]

Salmen har inspirert Bach-kantaten En fester Burg ist unser Gott.

Sangen ble brukt blant hugenottene under forfølgelsene i årene 1560-72. Dener også brukt under militær strid: Før Slaget ved Breitenfeld i 1631 lar den svenske kong Gustav Adolf hele hæren stemme i denne luthersalmen, og etter å ha seiret, skal han ha takket Gud med ordene «Han wan seegher och äro» (sistelina i andre verset).

En line i fjerdeverset, slik vi finner det i Landstads reviderte salmebok, har gitt navn til Per Hanssons roman om familien Morset (1963), Og tok de enn vårt liv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høringsbrev til «Reform av Kirkens gudstjenesteliv», Eide forlag 2008
  2. ^ Operasanger Erik Jansson med orgel: Vaar Gud, han er saa fast en borg (Beka 78055, akustisk 78-plate)