Urseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Urseren med landsbyen Realp
Urserens våpen består av bjørnen som sannsynligvis har gitt navnet til dalen, og korset som symboliserer klosteret Disentis

Urseren (også Ursern, Urserental) er en alpedal som utgjør den høyest beliggende delen av den sveitsiske kantonen Uri. Dalens elv er Reuss med sine kildeelver. Dalen begrenses gjennom Uri-Alpene (3630 moh. i Dammastock) i nord og vest og av Gotthardmassivet i syd. Den eneste forbindelsen nedover til Uri er gjennom et trangt og bratt juv i nord, Schöllenenschlucht, som det lenge var veldig vanskelig og farlig å passere. Derimot er Urseren gjennom tre fjellpass lett tilgjengelig fra andre regioner: Furkapasset i vest fører til Goms i den tysk/franskspråklige kantonen Wallis; St. Gotthard-passet i syd fører til Valle Leventina i den italienskspråklige kantonen Ticino; og Oberalppasset i øst fører til den retoromanskspråklige dalen Surselva i Graubünden. Alle fire forbindelsene er i dag godt utbygget med både vei og jernbane, delvis med tunneler.

I Urseren ligger tre kommuner med tilsammen 1600 innbyggere. Nedenfra og oppover dalen (fra øst til vest) er dette:

Tradisjonelle næringsgrener var fehold med seterdrift samt varetransport over Gotthardpasset. På 1900-tallet fikk turismen økende betydning. Per 2000 hadde Urseren om lag 1800 gjestesenger.

Den desidert største grunneieren i Urseren er ikke kommunene eller kantonen, men den såkalte korporasjonen Urseren. Denne dannes av Urserens innbyggere. Bakgrunnen for denne ordningen er at Urseren i lang tid har vært et selvstendig område. Selv om Urseren per i dag ikke er noen politisk eller administrativ enhet, har den en lang historie som sådan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Urseren hørte i den tidlige middelalderen under klosteret Disentis, som lå på andre siden av Oberalppasset. På 900-tallet ble Urseren befolket av retoromaner via Oberalppasset og på 1100-tallet av walsere (tysktalende utvandrere fra Wallis) via Furkapasset. Den retoromanske befolkningen har med tiden gitt opp sitt språk til fordel for tysk. Befolkningen var nokså autonom. Den samlet seg hvert år på en åker ved Hospenthal bl.a. for å velge en representant for dalen (Talammann).

På det verdslige plan var Urseren først (fra 1232) underlagt grevene av Rapperswil, senere huset Habsburg (fra 1283) og til slutt kantonen Uri (fra 1317). Urseren bevarte imidlertid under alle disse herskerne en stor grad av selvstendighet. Denne ble bekreftet gjennom at dalen ble riksumiddelbar i 1382. Uri forsøkte lenge å utvide sin maktposisjon i dalen for å kunne kontrollere hele ruten over St. Gotthard-passet. 1410 inngikk Urseren og Uri en «evigvarende kontrakt», som innebar at Urseren ble en del av det sveitsiske edsforbund, at Uri overtok Urserens ytre styre, men at Urseren beholdt indre selvstyre.

I Den helvetiske republikk ble Urseren i 1798 tilsluttet den nyopprettede kantonen Waldstätte. Da denne kantonen, sammen med republikken, ble avviklet allerede i 1803 i forbindelse med at edsforbundet gjenoppsto i fornyet utgave, ble Urseren en del av kantonen Uri.

Koordinater: 46°38′N 8°32′Ø