Uro (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uro
orig. Uro
Generell informasjon
SjangerActiondrama
Prod.landNorge
Lengde1 t. 44 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiStefan Faldbakken
ProdusentChristian Fredrik Martin
Asle Vatn
ManusforfatterHarald Rosenløw-Eeg
SjeffotografJohn Andreas Andersen
KlippVidar Flataukan
Sophie Hesselberg
Foran kamera
MedvirkendeNicolai Cleve Broch
Ane Dahl Torp
Ahmed Zeyan
Bjørn Floberg
Nicole Madeleine Aurdal
Ingar Helge Gimle
Eivind Sander
Kim Sørensen
Anne Krigsvoll
Anne Ryg
Heidi Gjermundsen
Nicolas Bro
Thorsten Flinck
Vidar Rinde Halvorsen
Gunnar Lien Holsten
Eksterne lenker

Uro er en norsk actiondramafilm fra 2006 med Nicolai Cleve Broch og Ane Dahl Torp i hovedrollene. Filmen hadde premiere på Filmfestivalen i Cannes 22. mai 2006 som en del av programmet Un certain regard og er spillefilmdebutfilmen til regissør Stefan Faldbakken, sønn av forfatter Knut Faldbakken. Manuset er skrevet av Faldbakken selv, i samarbeid med Harald Rosenløw Eeg, med fotograf John Andreas Andersen og produsenter Christian Fredrik Martin og Asle Vatn.

Stefan Faldbakken har vunnet European Grand Prix for Anolit i 2002 ved Best European Short Film Festival, og City of Melbourne Award for Kosmonaut i 2001 ved Melbourne International Film Festival.[1] Faldbakken har skrevet og regissert to kortfilmer: Kosmonaut og Anolit. Han var produsent og assisterende regissør for kortfilmen Stora och små mirakel, som ble nominert til Oscar (Best Short Film, Live Action).

Uro hadde premiere på norske kinoer 25. august 2006, med 15 års aldersgrense.

Handling[rediger | rediger kilde]

Hans Petter har bakgrunn som kriminell, men vender ryggen til fortiden ved å starte som undercover-politibetjent i Uro-patruljen. Under et rutineoppdrag møter han den gamle venninnen Mette som kjenner hans bakgrunn og vet mer om han selv enn han liker. HP er god i jobben sin, men går for langt i sine handlinger. Til tross for at han har lagt lokk på fortiden, må han åpne det til stadighet for å gjøre det bra i jobben og gli inn i det kriminelle miljøet han etterforsker. Han misbruker tilliten til Mette for å infiltrere miljøet og gjøre seg til kompis med Marco, som er en viktig brikke i spillet. Etterhvert synker han for dypt inn i narkotikamiljøet i et forsøk på å gjøre det som er riktig og befinner seg mellom to virkeligheter på begge sider av loven. HP tar saken i egne hender, men snart er hans eget og kollegenes liv i stor fare, og fortiden det eneste igjen å returnere til.

Sjanger[rediger | rediger kilde]

For regissør Stefan Faldbakken var det uaktuelt å lage en ren sjangerfilm, men sjangermessig handler det om en politimann som går over streken. En illojal fyr som gjør bot for seg til slutt hvor Faldbakken trekker fram Donnie Brasco som spenningens forbilde som lever som en politimann, men bedrar alle rundt seg. HP blir stående i en lojalitetskonflikt mellom skurkene og politiet med en sterk vilje, men en sort/hvit tenking. Her er inspirasjonen hentet fra American History X og The Beliver, ifølge Faldbakken. (Dette uttaler Faldbakken under intervjuet på DVD-utgaven med ekstramateriell.) I Uro bekreftes den "skikkelige" detektiven, i dette tilfellet Hans Petter, ved at han behersker sin tilværelse på en annen måte enn tidligere mot slutten av filmen.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmtittelen Uro har en tvetydig betydning hvor det referes både til at hovedpersonen jobber i narkoavdelingen i Uro, og den indre uro karakteren bærer på. Faldbakken ønsket å lage en film som lå så tett opp til virkeligheten som mulig og kombinerte stilen mellom dokumentar og fiksjon, som skulle gjøre det hele mer realistisk. Opptakssteder i Oslo som Skippergata, Drammensveien og glattcelle er forsøkt skildret så objektivt som mulig. I arbeidet med å gjøre det hele mest mulig troverdig deltok Faldbakken i utrykninger med politiet i Oslo.[2] Filmen ble dermed til i nært samarbeid med den virkelige uropatruljen. Filmteamet gikk vakter sammen med dem, og opplevde dopmiljøet på nært hold.[3] Filmen er tatt opp blant annet i belastede miljøer med rusmiddelavhengige som statister.[4]

Faldbakken sier under et intervju på DVD-utgaven at ambisjonen med filmen og karakteren Hans Petter var å skildre en usympatisk karakter som går alt for langt i sine handlinger, men som oppdager seg selv ved nettopp dette. Faldbakken kaller HP en borderlinekarakter. Nicolai Cleve Broch uttalte dette under et intervju til Bergens Tidende om karakteren HP: «Jeg har prøvd å forstå hans syn på omverdenen. Han handler ut fra hva han anser som rett og galt, og slik sett er han en fundamentalist. Han drives av selvhat og har overhodet ikke respekt for dem han jobber mot, de som er kommet skeivt ut i livet».[5]

I Uro brukes det en dysterhet i fargetoner og mye håndholdt kamera som gir dokumentarstilen Faldbakken ønsket å få frem. Det grå lyset og fotograf John Andreas Andersens tette bilder gir en realistisk refleksjon av Uro-patruljen i konfrontasjon med bakmenn og brukere i det mørke dopingmiljøet. Uro er ikke ulik filmen Uno fra 2004 hvor rollelisten også er ganske lik med Nicolai Cleve Broch og Bjørn Floberg blant hovedkarakterene og med Oslo som opptakssted.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Uro var en av 21 norske filmpremierer i 2006 og hadde 176 626 tilskuere på norske kinoer.[6] I løpet av åpningshelgen 25.-27. august i Oslo ble filmen sett av 7676 mennesker. Filmen gikk dermed rett inn på førsteplassen som hovedstadens mest sette. Etter å ha blitt vist i Cannes 2006 er Uro solgt til syv andre land.[7] Etter visningen i Cannes var kritikkene noe blandet og spesielt oppbyggingen og kvaliteten ble negativt kritisert. Uro ble ikke klippet om etter Cannes, men lyd og bildekvalitet ble radikalt forbedret. Dermed kom både selve historien og skuespillerne bedre til sin rett.[8] Filmen ble omtalt som både energisk og urealistisk av publikum, og det ble stilt spørsmål ved detaljer som for eksempel hvordan en undercover-purk kan være så uforsiktig med sin identitet.

Uro ble nominert til flere priser foran utdelingen av Amandaprisen 2006, blant annet for beste mannlige skuespiller, men vant ingen. Derimot vant den årets Northern Light-pris i 2006 kåret av FIPRESCI-juryen i Stockholm som omtalte filmen som: «en moderne og original tolkning som forvandler et klassisk kriminaldrama til en avbildning av samtidens urbane liv».[9]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Nicolai Cleve Broch Hans Petter
Ane Dahl Torp Mette
Ahmed Zeyan Marco
Bjørn Floberg Frank Hermansen
Ingar Helge Gimle Makker
Eivind Sander Henning
Kim Sørensen Anders
Anne Krigsvoll Mor
Thorsten Flinck Radovan
Nicholas Hope Dealeren
Bartek Kaminski Vekteren
Jørgen Emmanuel Tim
Anne Ryg Avdelingsleder
Heidi Gjermundsen Broch Lege
Marlene Vilberg Danskens datter
Frida Johnsen Fengselsvakt
Bjørn Hardersen Fengselsvakt
Lars Erik Hansen Fengselsvakt
Annette L'Orange Bartender
Trond Grønnesby Fange
Håvard Landsem Fange
Bjørn Sem Fange
Thorbjørn Davidsen SEFO
Nils Grønneberg SEFO
Majid Mohebi SEFO
Pil Cappelen Smith Marcos kompis
Sindre Ø. Svendsen Marcos kompis
Khan Danish Marcos kompis
Remi Jacobsen Bodybuilder
Ali Boxer Bodybuilder
Jon Ickfeldt Familiefar
Gunnar Lien Holsten Politimann
Terje Syversen Politimann
Pål Morten Hverven Politimann
Tom Jørgensen Politimann
Helge Løberg Politimann
Jon Christian Johansen Politimann
Christian Matre Politimann
Svein-Rune Andersen Politimann
Mario Markoc Politimann
Danny G. Iqbal Kjip kompis
Gunnar Gram Frank Doper i gang
Nicole Madeleine Aurdal Jente på hospits
Hilde Brenno Sliten dame
Bente Lerbakk Sliten dame
Nicolas Bro Dansken
Vidar Rinde Halvorsen Ambulanselege

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]