Ingar Helge Gimle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ingar Helge Gimle
Ingar Helge Gimle som konge i spelet 1994.jpg
Gimle som kongen i Spelet om Heilag Olav 1994
Født28. september 1956 (61 år)
Norge Oslo
Yrke Skuespiller
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle, Amandaprisen for beste mannlige birolle, Kanonprisen for beste birolle

Ingar Helge Gimle (født 28. september 1956 i Oslo) er en norsk teater- og filmskuespiller.

Teater[rediger | rediger kilde]

Gimle ble uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole i 1982. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1985, og debuterte her i Václav Havels Largo desalato. Videre har han hatt roller som blant annet Einar i Otto Homlungs oppsetning av Brand (1986), Menesclou i Lars Øynos Elagabal og som skrikhals i musikalen Fire bein god – to bein dårlig etter George Orwells roman Animal Farm. I 1989 ble han ansatt ved Oslo Nye teater hvor han har hatt varierende roller; fra hovedrolle i Cecilie Løveids Dobbel nytelse, via rollen som Henrik Wergeland i Barthold Halles Roser i ørkenen, til Lysander i En midtsommernattsdrøm. I 1993–94 hadde han suksess som Dimitrij i teatrets oppsetning av Dostojevskijs Brødrene Karamasov i regi av Bjørn Sæter. Han hadde videre roller som Mitch i En sporvogn til Begjær, godseier Ulfheim i Når vi døde vågner og Claudius i Hamlet.

Fra 1996 har Gimle vært engasjert ved Nationaltheatret, hvor han har hatt flere ledende roller, som bl.a. Krogstad i Et dukkehjem (1999) (som også turnerte i Edinburgh og senere i Washington D.C.), og videre i roller som Herr Kovacic i Folkeutrydning (1996), Ansel Smith i Killer Joe (1997), Marcellus i Hamlet (1998), Aron Baumann i Skammen (1999) og Paul Berner i Fiin gammel aargang (1999). Etter årtusenskiftet har han vært å se i roller som Gunnar i Hærmendene på Helgeland (2002), Steve Hubbell i Sporvogn til begjær (2003), fiskeren i Nattergalen (2005) og Dr. Lombardi i En tjener for to herrer (2006).

I Fjernsynsteatret spilte han blant annet i Vidar Sandems Straffe (1988) og i Per Olov Enquists Den 25. timen (1990), regissert av Carl Jørgen Kiønig.

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Gimle filmdebuterte i 1980 i filmen Belønningen,og har etter det medvirket i filmer som Plastposen (1986), Ti kniver i hjertet (1994), Absolutt blåmandag (1999), Ulvesommer (2003), og Uro (2006). Innsatsen i Absolutt blåmandag gav ham Amandaprisen i 1999. Hans stemme kan også høres i flere animasjonsfilmer, deriblant som «Gill» i Oppdrag Nemo (2003).

Bortsett fra to opptredener i Fjernsynsteatret i 1988 og 1990 TV-debuterte han i 1994 i serien I de beste familier, og har etter det hatt sentrale roller i serier som Hotel Cæsar (1998), Etaten (2006), Seks som oss (2004–07), Luftens helter (2007) og NAV (TV-serie) (2012).

Høsten 2006 var Gimle en av deltakerne i TV 2-serien Skal vi danse.

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmografi og TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

TV-serier[rediger | rediger kilde]

Fjernsynsteater[rediger | rediger kilde]

  • Den 25. timen (1990) .... Eriksen
  • Straffe (1988)

Data-spill[rediger | rediger kilde]

Musikkvideo:

  • Hjallarhorn: The Changeling (2007) (Regi Tom Kopperud)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]