Unn Søiland Dale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Unn Søiland Dale
Født13. apr. 1926[1][2]Rediger på Wikidata
Haugesund[1]
Død4. nov. 2002[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseDesigner Rediger på Wikidata
EktefelleKnut Yran (19551958)[1]
Torstein Dale (1962–)[1]
BarnVigdis Yran Dale
Caroline Dale Ditlev-Simonsen
Anders M. Dale
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre Aker kirkegård[3]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (2002)[4]

Unn Søiland Dale (født 13. april 1926 i Haugesund, død 4. november 2002 i Oslo) var en norsk designer og forretningskvinne. I årene 1955-1957 var hun gift med designeren og tegneren Knut Yran og sammen fikk de datteren Vigdis Yran Dale. Unn Søiland Dale var gift med lege og generalmajor Torstein Dale fra 1962 til hans død i 1975. Sammen fikk de barna Caroline Dale Ditlev-Simonsen og Anders Dale.[5]

Søiland Dale er mest kjent som designer og produsent av strikkemønstre, og ullklær. I 1952 begynte hun som design-konsulent for Sandnes Garn for å få penger til garn til egen produksjon. For å få kjøpt strikkegarn til fabrikkpris var betingelsen at garnfabrikken fikk kjøpe mønstrene, og Sandnes Uldvarefabrikk sikret seg derved mønstre til strikkegensere for 100 kroner stykket. Hun solgte sitt første originale Eskimo-mønster i 1952 som håndstrikkoppskrift til Sandnes Uldvarefabrikk. Hun er kjent som designeren av Mariusgenseren i 1954 til filmen Troll i Ord, der Marius Eriksen og Henki Kolstad spilte i filmen iført genseren.[6] Hun solgte strikkeoppskrifter, men aldri retten til produksjon.

Hun etablerte sitt eget firma Lillunn Sport a/s i 1953. Firmanavnet ble senere endret til Lillunn a/s Design of Norway. Hun organiserte håndstrikk rundt i landet, via små sentraler. Firmaet vokste til å bli det største private foretaket som organiserte og eksporterte norsk håndstrikk, med ca åttehundre hjemme-strikkersker rundt i Norge, fordelt på over 100 kommuner. Hun ble første kvinnelige medlem av Norges Indistriforbund, da håndstrikkorganisering ble definert som hjemmeindustri. Hennes mest kjente og populære oppskrifter fra 50-tallet, var Eskimo, Mariusgenser, Finnmark, Nordkapp, Viking, Frisk, Lyn,Snøkrystall / Oslo-genseren og Tomm Murstads Skiskolegenser. Søiland Dale kjempet i mange år for retten til å bli kreditert sine egne strikkemønstre. Mot slutten av 1990-årene ble det avgjort i Høyesterett at strikke- og tekstilmønstre skal være likestilt med annen formgiving.[5]

På 1980 og 1990-tallet designet og produserte hun håndstrikkede kreasjoner for Christian Dior, Hubert de Givenchy og Jean-Charles de Castelbajac i Paris. I 1981 kalte Aftenposten henne «vår strikkende ambassadør».[7]

Hun ble Norges Industriforbunds første kvinnelige medlem, da håndstrikkorganiseringen hennes ble regnet som «hjemmeindustri».[8]

I 2002 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt livslange pionerarbeide med å fornye og gjøre norsk håndstrikk kjent internasjonalt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 18. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Unn_Søiland_Dale[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ arkiveringsdato 27. september 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.begravdeioslo.no, besøkt 18. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Unn Søiland Dale i Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. 
  6. ^ «Året er 1954 og en av Norges mest vellykkede produktplasseringer finner sted. Marius Eriksen er krigshelt, kjent skiløper og filmstjerne. I filmen Troll i ord, er han kledd i en strikket genser i rødt, hvitt og blått. Bildet går landet rundt. Mariusgenseren er førdt, og alle vil ha en. Det startet i 1952. Unn Søiland Dale henter inspirasjon fra den gamle Setesdalskofta. Hun gjør noen grep med mønster og farger, og selger oppskriften til Sandnes Uldvarefabrik i 1953.», artikkel i Dagbladet, magasinet God torsdag, «STRIKKET STILVINNER», side 27, 15. september 2011
  7. ^ Bistrup, Rie (17. januar 1981). «Vår strikkende ambassadør». Aftenposten: 8–10. 
  8. ^ Dale, Vigdis Yran (11. desember 2009). «Marius og mønsteret». Dagens Næringsliv. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]