Rettslig handleevne
Rettslig handleevne er et begrep som betegner at en person har evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar, for eksempel ved avtale, testament eller inngåelse av ekteskap. Hovedregelen er at man har slik evne dersom man er myndig, dvs. at man må være over (myndighetsalder) en, og dessuten ikke er fratatt rettslig handleevne. Sinnssyke personer som ikke er umyndige vil dog kunne ha begrensninger i sin rettslige handleevne. Dersom en sinnssyk person inngår en avtale, følger det av ulovfestet rett at avtalen kan kjennes Ugyldighet (avtaler) ugyldig dersom det sannsynliggjøres at sinnssykdommen har hatt innvirkning på innholdet i avtalen, og et testament vil være ugyldig der testator var sinnssyk eller på annen måte var alvorlig svekket i disposisjonsøyeblikket. På den annen side vil personer som ikke er myndige fordi de ikke har nådd myndighetsalderen kunne ha rettslig handleevne innen visse lovbestemte grenser. I henhold til den norske vergemålsloven vil mindreårige som har fylt 15 år således kunne råde over midler de enten har tjent selv eller fått stilt til disposisjon, og si opp arbeid de har påtatt seg og ta nytt arbeid av lignende karakter. Lignende regler gjelder for personer som er fratatt rettslig handleevne.
I 2013 kom ny vergemålslov og da ble man satt under vergemål noe som betyr at det var behovet til den enkelte som avgjorde hvor mye man fikk. Dette innebar at ordet hjelpeverge ble avviklet.
Begrepet myndiggjøring ble avskaffet og erstattet med rettslig handleevne. Begrepet umyndiggjøring ble avviklet og erstattet med fratakelse av rettslig handleevne.
Fratakelse av rettslig handleevne kan skje på det personlige område, på det økonomiske området og i noen få tilfeller skjer både på det personlige og det økonomiske området. I Norge er det om lag 250 mennesker som helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne
Kilder[rediger | rediger kilde]