Turisttrikk

Turisttrikk er et trikkekjørtøy for transport av turister i bestemte linjer mellom severdigheter i en by eller en region. Det vanlige valget for trikkeoperatører er en veterantrikk, men ordinære gatesporvogner var også foretrukket. Turisttrikkene finnes oftest i byer med stor gjennomstrømning av turister som ønsket sightseeingsopplevelser, gjerne mellom reisemålene man vil avlagt en visitt i. Flere trikker har blitt kjent langt utenfor disses landegrenser som Tram 28 i Lisboa, Portugal som tilbyr en nostalgisk trikketur gjennom de eldre bydelene i den portugisiske hovedstaden, for deres rolle som turisttrikk.^[1] Noen ganger kan man reise gratis med turisttrikk mot å fremvise bevis for kontrollørene.

Turisttrikkene[rediger | rediger kilde]

Turisttrikkene har vært der så lenge det hadde vært turistattraksjoner som et museum, en park, et fornøyelsessted hvor det er mulig å kjøre trikk til. I de nordamerikanske byene kunne slike trikker betegnes som observation cars ettersom man var spesialrigget for å gi passasjerene gode observasjonsmuligheter i opplevelsesreisen. Ofte er veterantrikk stilt ut som turisttrikker av sporveismuseer enten som inntektskilde eller som del av et urbant tilbud, som historiske trikkekjøretøyer i sesongskjøring.

Noen av sporveisystemene hadde overlevd ved å satse på turistindustrien som i byen Blackpool hvor man i utgangspunktet var heldig med at anleggelsen av den første sporveilinjen var knyttet til turistvirksomhet allerede i 1885. Det var først i 2012 sporveien opplevd en fornyelse innenfor materiell og teknikk, men da hadde man vært kjent i mange tiår som en veteransporvei med enetasjes- og toetasjes veterantrikker som var sesongkjørt, noen ganger under forkledning med sterk belysning for aftenreiser. Siden oppgraderingen til regulær trikketrafikk med moderne trikker har man beholdt en mindre flåte på 9 veterantrikker fra 1930-tallet som er kjent som «balloon cars» for turisttrikkvirksomheten.

Det er ikke uvanlig at trikkeinteresserte skulle kjøpe utrangerte sporvogner for egne bruk. Et godt eksempel er sporveiselskapet Tosaden Kōtsū i Kochi i Japan som fram til 2014 het Tosa Denki Tetsudō (Tosa Elektrisk Sporvei), som har samlet til seg en flåte av unike og spesielle sporvogner fra over hele verden. Deriblant den norskbygde Type B1 nr. 198 av typen Gullfisk som var kjøpt i 1989 fra Oslo Sporveier.^[2] Siden mai 1992 var trikken i trafikk som ordinær trikk eller turisttrikk. Etter overføringen til Tosaden Kotsu ble den restaurert tilbake til det opprinnelige OS-utseendet.

Ikke alle byer hadde tilgjengelige skinnegang og gatesporvogner, spesielt i USA hvor det er en sterk interesse i nostalgiske trikkereiser lenge etter nedleggelsen av sporveiene. Slike kjøretøyer var ikke annet enn buss med forkledning inspirerte av eldre gatesporvogner, og dermed betegnes som tourist trolleys - i amerikansk-engelsk språk betyr «trolley» sporvogn, et mer teknisk riktig begrep er «trikkliknende turistbusser». Skandinaviske turister som kom over disse bussene, kan kalle dem «turisttrikk» selv om de bare er forkledte vegkjøretøyer med forbrenningsmotor.

Oslo[rediger | rediger kilde]

I Oslo hadde man i 2000-årene utvalgt en trikk for søndagstur i sommersesongen med utgangspunktet i Stortorvet for turister eller mer bestemt besøkerne og lokalfolk i sightseeingsopplevelser.^[3] Slike trikker hadde destinasjonsskiltet «Ikke i trafikk» for å vise at de ikke er en del av sporveistrafikken og dermed utilgjengelige for vanlige trafikanter utenom disse som hadde kjøpt billett på forveien.^[4]