Tupilaq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Scene fra grønlandsk mytologi der en tupilak vender seg mot den som har lgd den og angriper kona hans. Akvarell av Aron fra Kangeq (1822–1869)

En tupilaq eller tupilak var en figur med magiske krefter i gammel grønlandsk mytologi, som trolldomskyndige kunne bruke til å drepe, skade eller bringe sykdom til en motstander eller fiende.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Den som skulle bruke tupilaqen, samlet sammen ulike materialer og trakk seg tilbake for å lage figuren. Han satt ute i naturen, på et hemmelig sted, og bandt materialene sammen. Her sang han trylleviser, og lot figuren suge kraft fra sine kjønnsorganer før den var klar for bruk. Deretter ble den sjøsatt for å finne og ødelegge en fiende. Materialene kunne komme fra dyr, fugler og til og med barnelik, og kunne være lagd av skinn, bein, hår, tenner o.l.

Bruken av tupilaq var ikke uten risiko for den som brukte den heller. Siden den ble sendt for å ødelegge noen som hadde større magiske krefter enn den som sendte den, kunne man risikere at mottakeren sendte den tilbake for drepe den som først lagde den.

Dessverre finnes det ingen opprinnelige tupilaqer som er bevart, fordi materialene de ble lagd av, går i oppløsning over tid. De første europeerne som kom til Grønland ble fascinert av de innfødtes fortellinger om disse figurene, og inuittene begynte derfor å lage dem av bein fra spermhval for å selge til de tilreisende.

I dag[rediger | rediger kilde]

I dag lages tupilaqer i mange former og størrelser, og av ulike materialer som horn, tre, bein, narhvaltann og reinsdyrgevir. De er en viktig del av grønlandsk kulturarv og kunst. Som samleobjekter er de høyt priset.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]