Tresammenføyninger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kamsink eller fingerskjøt
Hull og tapp
Svalehaleskjøt

Tresammenføyninger brukes av håndverkere for å skjøte eller forbinde trestykker. Forskjellige typer forbindelser er laget opp gjennom århundrene, for å løse de forskjellige utfordringene som oppstår når man jobber med konstruksjon i heltre.

Verktøy som brukes for å lage sammenføyninger er høvel, stemjern, fres og sag. Delene deles grovt sett inn i to kategorier; sagede og formede. De sagede er enten saget rettvinklet eller skråvinkel i en eller to retninger. De formede delene er bearbeidet videre, med falser, hull eller utsparinger som for eksempel noter.[1]

Trevirkets egenskaper bestemmer også sammenføyningens utforming. Treverk tar opp og avgir fuktighet fra omgivelsene. Endringer i vanninnholdet gjør at trefibrene sveller og krymper. Mesteparten av endringene i dimensjon foregår i bredderetningen sett i forhold til fibrenes innretning i emnet. En svært liten endring går også i lengderetningen. Forskjellige treslag samt årringene i emnet påvirker akkurat hvordan bevegelsene foregår.[2]

Liste over tradisjonelle sammenføyninger[rediger | rediger kilde]

Liste over moderne sammenføyninger[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Noll, s. 12
  2. ^ Noll, s. 14

Litteratur[rediger | rediger kilde]