Lommehullssammenføyning
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Lommehullssammenføyning er en teknikk brukt i sammenføyning av trevirke. Den innebærer å bore et hull i vinkel i det ene emnet, og så skru det fast i det andre emnet med en selvskjærende skrue. Denne teknikken, sammen med pluggsammenføyning, har røtter i oldtidens Egypt. Egypterne brukte å spenne sammen to emner, og så bore et hull i vinkel fra utsiden av det ene emnet og så inn i det andre emnet. De slo så inn en treplugg med lim, som de kappet i flukt med overflaten.
Ved en lommehullssammenføyning så er lim strengt tatt unødvendig, da skruene holder skjøten sammen. Lim vil allikevel gjøre skjøten sterkere, og skruene som holder skjøten sammen vil gjøre det unødvendig å tvinge sammen skjøten mens limet herder.
En annen fordel er at det bare er nødvendig å bore ett hull per sammenføyning, og derfor slipper man å nøye måle opp emnene slik som med plugger og tappsammenføyning. Man trenger heller ikke å regne på plasseringen av emnene slik som med hull og tapp.
Eksisterende skjøter kan forsterkes med lommehullssammenføyninger uten å måtte demonteres. Et par ekstra hull og skruer kan hindre for eksempel en stol fra å knirke.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Vinkel -
-
-
Kurve -
-
-
Skuffeseksjon -
-
Kabinett -
-
-
-
