Tappsammenføyning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Diagram av en tappsammenføyning

Tappsammenføyning eller tapp og taphull er en treforbindelse brukt i årtusener av tømrere og snekkere verden over for å forbinde to stykker trevirke, som regel når de møtes i omtrent i 90 graders vinkel. Det finnes mange måter å utføre dette på, men den grunnleggende tanken er at en tilspisset eller redusert ende av det ene trestykket føres inn i et utskåret hull i det andre. Enden på førstnevnte kalles tapp og er ofte skåret ned til mindre dimensjoner enn resten av stykket, mens hullet i sistnevnte kalles tapphull. Tappen bunner som oftest i tapphullet, men kan være gjennomstukket i et gjennomgående tapphull, som i forbindelsen mellom bjelker og stolper i eldre dansk landsens bindingsverk. Tappforbindelser kan låses med lim, nagler eller kiler for å holde delene sammen.

Tappforbindelser blir også brukt med andre materialer, for eksempel stein og metall.

[[Kategori:Tresammenføyninger]