Transocean-saken

Transocean-saken var en straffesak mot to Transocean-selskaper og tre rådgivere som ble kalt «Norgeshistoriens største skattestraffesak». Tiltalen hadde 5 tiltaleposter knyttet til ulike skattesaker, og Økokrim hevdet at det var unndratt skatt på ca. 11 milliarder i skattepliktig inntekt. Skatteregningene med skatt, tilleggsskatt og renter var til sammen ca. 7 milliarder kroner. Oslo tingrett frifant samtlige tiltalte ved dom 2. juli 2014 med begrunnelsen at det ikke var unndratt skatt.^{[trenger referanse]} Økokrim påanket frifinnelsen for tre tiltaleposter.

Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten vurderte om påtaleansvarlig aktor hadde begått «grov uforstand i tjenesten», etter at påtaleansvarlig var blitt kritisert for å fremme private synspunkter heller enn gjeldende rett i saken.

Økokrim trakk anken 13. januar 2016. Dermed ble alle frifinnelser endelige. Økokrim ble etter dette utsatt for sterk kritikk. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea har offentlig beklaget til de tiltalte. Riksadvokaten har nedsatt et utvalg for å gjennomgå Økokrims håndtering av saken, og medlemmer av Stortingets justiskomite har tatt til orde for at Økokrims fremtid bør vurderes.

Tiltalepostene

Tiltalene gikk ut på medvirkning til brudd på skatteyters opplysningsplikt etter ligningsloven § 12-2 og på feil regnskapsføring av goodwill ved avleggelsen av årsoppgjør for Transhav AS for 1996–2001. Transhav AS var konsernspiss for den norske delen av Transocean-konsernet i perioden 1996–2002, etter at Transocean ASA ble kjøpt opp av det amerikanske konsernet Sonat. Transocean ASA eide 12 rigger ved oppkjøpet, hvorav 6 opererte utenfor Norge. Eierskapet til riggene ble endret i to omganger i 1997 og 2001. Skattesakene gjaldt imidlertid andre temaer.

Konsernbidragssaken

I konsernbidragssaken hevdet Skatt vest at et konsernbidrag fra Transocean AS til morselskapet Transhav AS var ulovlig, fordi utbyttegrunnlaget var redusert ved et konserninternt lån. Transocean AS fikk skattepliktig inntekt økt med 5,6 milliarder, og med økt skatt, tilleggsskatt og renter ble skatteregningen i 2009 ca. 3,4 milliarder kroner. Transocean AS ble imidlertid avviklet i 2002, og Skattedirektoratet fremmet erstatningskrav mot andre Transocean-selskaper og mot rådgiverne for et angivelig tap på 1,8 milliarder kroner. Oslo tingrett kom til at konsernbidraget var lovlig etter aksjeloven, fordi lånet ble tilbakebetalt ved utdelingen av konsernbidraget og fordi selskapet var under avvikling og avviklingen var kommet så lang at all egenkapital var fri og kunne deles ut. Konsernbidraget var derfor fradragsberettiget og det skulle ikke betales noen skatt. Tingrettens dom ble ikke påanket.

Arcade Drilling AS

I skattesaken mot Arcade Drilling AS (eiet av Transocean-konsernet) hevdet Skatt vest at selskapet hadde unndratt skatt ved utflytting av selskapets virksomhet ut av norsk skattejurisdiksjon i 2002. Fra 2002 var selskapet skattemessig hjemmehørende i Storbritannia. Skatt vest øket skattepliktig inntekt med ca. 2,6 milliarder kroner, hovedsakelig basert på et syn at urealiserte gevinster skulle beskattes i Norge før utflyttingen. Spørsmålet ble forelagt EFTA-domstolen i 2012 og vurdert av Oslo tingrett i 2013. Oslo tingrett kom til at det ikke var grunnlag for skatten, fordi skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia ga Storbritannia beskatningsretten. Skatt vest anket avgjørelsen, men trakk anken rett før behandling i Borgarting lagmannsrett.

Utbyttesaken

Skatt vest fattet i 2009 vedtak om å beskatte utdeling av et utbytte på ca 2,6 milliarder fra Transhav AS til et dansk holdingselskap med 25 % kildeskatt, ut fra synet at utdelingen i realieten gikk direkte til eierne av det danske holdingselskapet - to selskaper på Cayman Islands. Transocean-selskapene hevdet at utdelingen i hovedsak bestod at tilbakebetaling av innskutt kapital, og at det var utdelt til det danske selskapet som var aksjonær. Derfor var det ikke grunnlag for kildeskatt, og både den nordiske skatteavtalen og EØS-retten var til hinder for beskatningen. Oslo tingrett ga skatt vest medhold i kildeskatt på ca 411 millioner kroner, men fant at det ikke var grunnlag for tilleggsskatt i dom avsagt 26. juni 2014. I dom avsagt 9. januar 2017 kom Borgarting lagmannsrett til at ligningen var ugyldig i sin helhet, og tilkjente Transocean 6,2 millioner i sakskostnader. I den parallelle straffesaken hevdet Økokrim at det skulle ilegges kildeskatt på 25 % av 464 millioner kroner, men Oslo tingrett kom til at det ikke var grunnlag for noen kildeskatt overhodet. Straffesaken er endelig avgjort.

Polar Pioneer-saken

Riggen Polar Pioneer ble solgt fra et amerikansk selskap til et Cayman Islands-selskap i 1999. Den påfølgende skattesaken gjaldt spørsmålet om norsk beskatning skulle følge regler om uttaksbeskatning eller gevinstbeskatning, og om norsk beskatning var i strid med skatteavtalen med USA. Ett forhold som særlig ble fremhevet, var at riggen ble solgt mens den kort tid var tauet ut fra norsk farvann. Stavanger tingrett la i dom av februar 2005 til grunn at gevinsten skulle beskattes i Norge, og at det var grunnlag for tilleggsskatt med 30 %. I den senere straffesaken kom Oslo tingrett til at det var USA som hadde beskatningsretten etter skatteavtalen, slik at gevinsten ikke kunne beskattes i Norge.

Regnskapstiltalen

Selskapene Transocean Inc og Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc ble i tillegg tiltalt for medvirkning til avleggelse av feil årsoppgjør for Transhav AS, ved at goodwill i konsernregnskapet var feil. Frifinnelsen var begrunnet med at avleggelsen av disse årsoppgjørene skjer ved styret i Transhav AS, og ikke på vegne av øvrige konsernselskaper.

Aktører i saken

Aktoratet

Saken startet med en anmeldelse fra Skatt vest til Økokrim i 2004. Påtaleansvarlig i saken var førstestatsadvokat Morten Eriksen, og han var bistått under hovedforhandlingen av blant annet politiadvokat Åsne Hana Torgersen, spesialetterforsker Kristin Gaustad, førstestatsadvokat og avdelingsleder Anna Haugmoen Mo, førstestatsadvokat og teamleder Bård Thorsen. I forberedelsene til ankesaken var han også bistått av førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik. Økokrim fikk bistand fra Skatt Vest og Skattedirektoratet under saken, og engasjerte i tillegg privatpraktiserende skatteadvokater som hjelpeaktorer: Advokat Ingvald Falch og advokat Vidar Strømme fra advokatfirmaet Schjødt for tingretten og advokatene Helge Aarseth og Morten Ustgård for lagmannsretten. I tillegg ble advokatene Hugo B. Matre og Helge Skogseth Berg engasjert, men begge måtte fratre som følge av inhabilitet. Advokatene Ingvald Falch og Vidar Strømme ble felt for brudd på advokatetiske regler fordi de påtok seg oppdraget til tross for at deres firma tidligere hadde bistått en av de mistenkte.

Økokrim leide i tillegg inn fagkyndig ekspertise, blant annet advokat Jack Blum i advokatfirmaet Baker Hostetler, som også er rådgiver for Tax Justice Network, advokat Hugo B. Matre i advokatfirmaet Schjødt, professor Frøystein Gjesdahl, professor Terje Hansen og professor Frederik Zimmer.

Forsvarerne

Det var to Transocean-selskaper som var tiltalt: Transocean Inc og Transocean Offshore Deepwater Drilling Inc. Transocean-selskapenes forsvarer var advokat Erling O. Lyngtveit, med bistand fra et strafferettsteam fra Advokatfirmaet Hjort med Fredrik Berg, Nicolai V. Skjerdal og Pål M. Andreassen. Tranoceans skattefaglige team bestod av advokatene Hanne Skaarberg Holen, Ulf Werner Andersen, Daniel H. Herde og Eyvind Sandvik.

I tillegg var det to rådgivere i Ernst & Young som ble tiltalt: advokat Einar Brask og skatterevisor Klaus Klausen. Disse ble forsvart av advokatene Erik Keiserud, Ann Johnsen, Berit Reiss-Andersen, Petar Sekulic og Siri Ross Wessel. Også advokat Sverre E. Koch ble tiltalt. Hans forsvarer var advokat Anders Brosveet og medforsvarer var advokat Håkon Bodahl-Johansen, mens advokat Sven Eriksrud bistod i erstatningsrettslige spørsmål.

Forsvarerne hentet inn fagkyndig bistand fra blant annet professor David Rosenblum, Q.C. Philip Baker, og regnskapsfaglig ekspertise.

Dommerpanelet

Dommerpanelet i Oslo tingrett bestod av tingrettsdommer Finn Eilertsen (administrator), tingrettsdommer Jannicke Johannessen, fagkyndig meddommer statsautorisert revisor Ragnar Hedenstad, fagkyndig meddommer statsautorisert revisor Bjørn Gunnar Fjellheim og fagkyndig meddommer statsautorisert revisor Bjørn O. Toften, som fratrådte etter hovedforhandlingen som følge av habilitetsinnsigelse fra Økokrim.

Innsynssaker

Spørsmålet om Økokrim kan beslaglegge korrespondanse mellom skattyter og advokaten og overlevere denne til ligningsmyndighetene - uhindret av advokatens taushetsplikt, og ble behandlet av Høyesterett. Høyesterett kom under dissens til at det var adgang til beslag og overlevering av dokumentene når skattyter og hans advokat var mistenkt for medvirkning til samme straffbare forhold. Mindretallet mente at mistanke var en for lav terskel for å fravike advokatens taushetsplikt.

I 2012 tok Høyesterett stilling til hvorvidt Økokrim har adgang til å beslaglegge dokumenter fra arbeidet med å forberede mistenktes forsvar, og kom til at dokumenter innhentet for forsvaret ikke kunne beslaglegges, uavhengig om forsvareren hadde mottatt kopier ennå.

Transoceans datterselskap Arcade Drilling fremmet krav om innsyn i dokumenter knyttet til egen ligningssak før tingrettens behandling av saken. Tingretten ga Arcade Drilling AS medhold, men Skatt vest anket avgjørelsen til lagmannsretten. Høyesterett til at at anken om bevisfremleggelse skulle vært avvist av lagmannsretten fordi hovedforhandlingen for Oslo tingrett ble startet uavhengig av kravet om bevisfremleggelse.

Arcade Drilling fremmet også en selvstendig sak om innsyn i saksdokumenter etter ligningsloven § 3-4. Høyesteretts dom angir en grensegang mellom saksdokumenter som gir krav om innsyn og organinterne dokumenter som ikke kan kreves fremlagt.

Under straffesaken fremmet forsvarerne flere krav om bevistilgang, og fikk etter det tilgang til omfattende korrespondanse mellom Skatt vest, Skattedirektoratet, Regjeringsadvokaten og Økokrim.

Mediedekning

Mediedekningen fokuserte i første omgang på Økokrims mistanke om skatteunndragelser, og hvilken eksponering dette medførte for konsernet. Saken ble omtalt som en sak om internprising og satt i sammenheng med skatteetatens styrkede innsats mot feil prissetting ved internasjonale transaksjoner.

Idet tiltaler ble tatt ut i juni 2011, var det omfattende omtale, og saken ble betegnet som «unik» på grunn av omfanget og det forhold at kjente og anerkjente skatteadvokater var tiltalt for medvirkning. Advokat Sverre Koch var regnet som «toppadvokat» og advokat Einar Brask var leder for Ernst & Youngs skatteavdeling.

Saken fikk også omtale i internasjonale medier, og påtaleansvarlig ble rangert som svært innflytelsesrik i internasjonal skattesammenheng grunnet saken.

Rett før straffesaken kom det nye omfattende oppslag. Dagens Næringsliv omtalte innbrudd på skattekontoret der underdirektør Jon Arne Rørosgaards PC ble stjålet. Under sakens gang ble det rapportert om inhabile aktorer, reduserte tiltaler og kommentarer om Økokrims opptreden.

Da Oslo tingretts frifinnelse kom, fikk den omfattende omtale, dels som en gledelig nyhet, og dels som en skandale. Økokrim uttalte at det er svært alvorlig om dommen blir ståendr, anket deler av dommen og kommenterte at de følte seg utsatt for usivilisert kritikk. Etter en stund ble imidlertid tonen en annen: kritikken ble forsterket og tatt ut i det offentlige rom, sivile krav ble droppet, Økokrim beklaget overfor en av de som var frifunnet og påtaleansvarlig ble omplassert etter politianmeldelse. Spesialenheten for politisaker kritiserte Økokrim for manglende objektivitet i etterforskningen, men konkluderte med at det ikke var grunnlag for tiltale mot påtaleansvarlig.

Økokrim tok påtaleansvarlig av saken etter at det var fremmet habilitetsinnsigelse mot ham, og det ble stillet spørsmål om hans inhabilitet påvirket hele ankesaken. 13. januar kom nyheten at ankesaken var trukket.

Kritikk mot Økokrim

Økokrim ble opprettet etter et tverrpolitisk ønske om å samle spisskompetanse for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Organiseringen fikk det særtrekk at påtaleansvarlig også fungerer som etterforskningsleder, slik at det ikke nødvendigvis skjer noen vurdering av sakens bevis av andre enn etterforskningsteamet.

Medierådgiver Hans Geelmuyden har omtalt Transocean-saken som «Norgeshistoriens største mageplask». Professor Petter Gottschalk uttalte at «Økokrim ligger med brukket rygg».

Straks etter at Transocean-saken ble droppet kom det signaler fra samtlige stortingspartier om behov for evaluering av saksbehandlingen, i lys av 11 års etterforskning, omfattende ressursbruk og store personlige belastninger som det viste seg å ikke være grunnlag for. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea uttalte at han ser det er behov for å lære av saken. Justiskomiteens leder Anders Werp krevet en full gjennomgang av saken, med støtte fra Arbeiderpartiet og KrF; samtlige partier på Stortinget ville ha en full gjennomgang av hva som skjedde da anken ble trukket. Riksadvokat Tor Aksel Busch beordret full evaluering av saken og har nedsatt et utvalg med mandat å gjennomgå saken i detalj,, herunder også egen rolle ved å ikke gripe inn tidligere. Utvalgets leder fratrådte i mars 2017. Utvalgets rapport ble publisert 13. juni 2017, og inneholdt sterk kritikk mot etterforskningen av saken

Advokat Tone Kaarbø har stillet spørsmål om skatteetaten svekker rettssikkerheten ved å bruke pilotsaker til å avklare gjeldende rett heller enn å gå til Stortinget for å få de nødvendige avklaringer.

Kritikk mot Skatteetaten

Skatteetatens internrevisjon har foretatt en intern evaluering, og fant flere læringspunkter. Konklusjonen var at skatteetaten brøt god forvaltningsskikk. En intern kommentar at «Da er det vel bare å gi en viss advokat status som mistenkt sånn utpå høsten en gang?» ble betegnet som lite tillitvekkende, og internrevisjonen fant også andre eksempler på dialog som var egnet til å svekke tilliten til avsenders saklighet.

Sakskostnader

Sakskostnader for de som var tiltalt og ble frifunnet

Oslo tingrett tilkjente de saksøkte Transocean-selskapene og rådgiverne tilsammen ca. 41 millioner kroner knyttet til erstatningskravet det ble frifunnet for.

Idet Økokrim frafalt anken besluttet Borgarting lagmannsrett å tilkjenne de frifunnede ytterligere ca. 42 millioner kroner til dekning av sakskostnader, hvorav ca. 30 millioner til Transocean-selskapene. Lagmannsrettens kjennelse la til grunn at de faktiske kostnader var vesentlig større, men at straffeprosessloven begrenser hvilken erstatning som kan tilkjennes. Kjennelsen er påanket til Høyesterett, som har henvist saken til behandling 28. og 29. mars 2017.

Erstatningskrav

De frifunnede advokater har varslet erstatningskrav til dekning av sitt tap som følge av uberettiget straffeforfølgelse; det endelige utfallet av disse kravene er ukjent, men det er rapportert om sakskostnader og økonomisk tap på ca 200 millioner kroner.

Økokrims sakskostnader

Økokrim har etterforsket saken fra 2005, tok ut tiltaler i 2011 og frafalt ankesakene først i januar 2016. Kostnadene er ikke gjort kjent for offentligheten.