Trajans forum
| Trajans forum | |||
|---|---|---|---|
_engraving.jpg) En rekonstruksjon av Trajans forum med Trajansøylen. Søylen står i en åpen plass mellom to bibliotek. | |||
| Generelt | |||
| Sted | IV Templum Pacis, Roma | ||
| Byggeår | 106–112 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romerriket | ||
| Arkitekt | Apollodoros fra Damaskus | ||
| Materiale | Marmor, betong | ||
| Mål | 300 x 185 meter | ||
| Beliggenhet | |||
 Trajans forum 41°53′44″N 12°29′09″Ø | |||
Trajans forum (latin: Forum Traiani) i Roma, åpnet 1. januar 112 e.Kr., er det siste og største av de romerske fora, og det som er bevart i best stand. Forumet er ansett som et av keisarfora, Fori Imperiali. Det er på 300 x 185 meter, og er beliggende mellom Kapitol og Quirinal. Byggmesteren var den største arkitekten i dens samtid, Apollodoros fra Damaskus. Trajansøylen i forumet står til minne om de militære seirene til keiser Trajan.
Historie[rediger | rediger kilde]
Dette forum ble bygget på ordre av keiser Trajan, finansiert av krigsbyttet fra de dakiske krigene og som ble avsluttet i 106.[1] Fasti Ostienses, en marmorkalender (fasti) fra havnebyen Ostia, hevder at forumet ble innviet i 112, mens Trjoansøylen ble reist og deretter innviet i 113. For å bygge dette monumentale komplekset var det påkrevd med omfattende gravearbeide: arbeidere fjernet sidene av Kapitol- og Quirinalhøyden, noe som stengte dalen som var okkupert av keiserforaene mot Campus Martius.
Det er mulig at initiativet til gravearbeidet kom under keiser Domitian, men prosjektet er fullstendig tilskrevet arkitekten Apollodoros fra Damaskus,[1] som også fulgte keiser Trajan på hans kriger i Dakia.
I løpet av konstruksjonstiden var det flere andre bygge prosjekter som også var satt i gang: byggingen av Trajans marked,[1] og renovasjonen av Cæsars forum (hvor Basilica Argentaria ble bygget)[2] og tempelet til Venus Genetrix.[3]
Struktur[rediger | rediger kilde]
Forumet besto av en stor søyleprydet torg (portiko) som målte 300 meter lang og 185 meter bredt (exedræ, halvrund bygg som tidvis har sitteplasser og er åpen mot en gårdsplass) på begge sider. Hovedinngangen til forum lå på sørsiden, via triumfbue omgitt av en statue av Trajan i stridsvogn trukket av seks hester. Basilica Ulpia ligger på nordsiden av torget, som hadde gatestein av rektangulære blokker av hvit marmor og dekorert av en stor rytterstatue av Trajan. På begge sider av torget var det markeder, også huset av exedræ.
Nordsiden av basilikaen var et mindre torg med et tempel dekorert for den gudegjorte Trajan på motsatte, nordlige siden som var vendt innover. Posisjonen til, og selve eksistensen til tempelet dedikert til Trajan som en guddom var et emne for heftig debatt blant arkeologene, særskilt blant James E. Packer og Roberto Meneghini.[4] Direkte nord for Basilica Ulpia på begge sider av forumet var det to biblioteker, det ene huset latinske dokumenter og det andre greske dokumenter. Mellom de to bibliotekene sto den 38 meter høye Trajansøylen.[1]
Konstantius II, sønn av Konstantin den store, mens han besøkte Roma i 357,[5] var meget imponert av den store rytterstatue av Trajan og de omliggende bygningene:
Men da han [Konstantius II] kom Trajans forum, en konstruksjon helt unik under himlene, som vi trodde, og fortreffelig selv i samstemte meningen til gudene, sto han stille i forbauselse, vendte sin oppmerksomhet til det gigantiske komplekset foran seg, hinsides beskrivelse og aldri igjen å bli etterlignet av dødelige menn. Så forsake ethvert håp om å oppnå noe lignende, han sa at han kun ville etterligne Trojans hest, plassert i midten av atrium, og med keiseren på sin rygg. Og prins Ormisda ...stående ved hans side, svarte med fornøyelig vittighet: «Først, keiser, beordre byggingen av en stall som denne, slik at hesten du ønske å få gjort kan finne en like passende setting som den vi har foran våre øyne.»
I moderne tid er det kun en seksjon av markedene og Trojansøylen som gjenstår av den storstilte konstruksjonen. Et antall av søylene som historisk utgjorde Basilica Ulpia er fortsatt på stedet, og har blitt reist opp igjen. Byggingen av veien Via dei Fori Imperiali i 1933 av det italienske fasciststyret dekket over et antall av disse søylene som dog fortsatt er synbare under buene hvor veien går.
Tiden etter Romerriket[rediger | rediger kilde]
På midten av 800-tallet ble gatesteinen av marmor på forumets torg systematisk fjernet for annet bruk, blant annet for å koke dem til kalk. På samme tid ble steinsetting gjenopprettet med annen stein som et tegn på torget fortsatt var i bruk som et offentlig sted.
I nyere tid har forumet blitt et velkjent sted for sitt store antall av ville løskatter og som i 2012 ble erklært som en helserisiko for omgivelsene.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Roth, Leland M. (1993): Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning, 1. utg., Boulder, CO: Westview Press. ISBN 0-06-430158-3.
- ^ Platner, Samuel Ball; Ashby, Thomas (1929): «Basilica Argentaria» i: A Topographical Dictionary of Ancient Rome, London: Oxford University Press.
- ^ «Temple of Venus Genetrix», Forum of Julius
- ^ Packer, J. E.; Burge, J. (Januar 2003): «Templum Divi Traiani Parthici et Plotinae: a debate with R. Meneghini» i: Journal of Roman Archaeology, s. 103-136.
- ^ a b La Regina, Adriano, red. ([2004] 2007): Archaeological Guide to Rome, overs. av Richard Sadleir, Electa, s. 188.
- ^ Ammianus Marcellinus: Roman Antiquities, Penelope.uchicago.edu.
- ^ Squires, Nick (3. november 2012): «Stray cat colony in ancient Roman temple is declared a health hazard», The Telegraph
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Packer, James (1997): Trajan’s Forum: A Study of the Monuments. University of California Press.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Trajan's Forum (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Forum of Trajan. Excavations & Related studies (1998-2008), Roma – I Fori Imperiali (1995-2008). Prof. James. E. Packer, red. it. (2001): Il Foro di Traiano a Roma. Breve studio dei monumenti, Roma
- «The Reappearance of the Temple of Trajan & The Athenaeum in Rome», Archaeology News, Roma september 2011
- «Forum Traiani» i: Encyclopædia Britannica, 11. utg., 1911.