Toårig plante
En toårig plante er en plante som bruker to år på å fullføre sin livssyklus, fra frø til frø.
Det første året danner ei slik plante blader, røtter og eventuelt stengler. Det vanligste er at planta danner en bladrosett og gjerne ei kraftig rot for opplagsnæring. Den toårige planta vil så danne stengler, blomster og frø i sitt andre år. Etter at frøene er modne, dør planten.
Ofte vil slike planter trenge en kuldeperiode (vernalisering) før de kan danne blomsterstengel. Økologisk ligger forklaringa på denne livsstrategien i at planta må overleve en periode der det er ugunstig eller umulig å reprodusere. Som oftest er denne perioden vinteren. Plantene samler dermed næring i sin første sesong, går så inn i hvileperiode og starter ikke ny vekst før det har vært en kuldeperiode av en viss varighet.
Noen planter er obligate (av obligatorisk) toårige, dvs. at de alltid blomster i sitt andre år. Imidlertid er noen planter som ofte kalles toårige, egentlig fakultativt (dvs. valgfritt) toårige, dvs. at de kan blomstre i sitt andre år, men kan også overleve som rosett i flere år hvis ikke planta har klart å samle nok næring. De fakultativt toårige vil ha en terskelverdi for størrelse som må oppnås før blomsterstengel startes. Felles for alle toårige er imidlertid at de normalt dør etter reproduksjon, dvs. de er semelpare.
Eksempler på toårige planter er revebjelle, filtkongslys og tårnurt.
En god del grønnsaker er avla fram fra toårige plantearter, f.eks. kål, kålrot, gulrot og sellerirot. Det menneskene utnytter til mat er dermed lagringsorganene som plantene ville brukt til å danne blomsterstengel i neste vekstsesong.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Begon, M., C.R. Townsend og J.L. Harper (2005). Ecology: From Individuals to Ecosystems (4 utg.). Oxford: Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-4051-1117-1.