Hopp til innhold

Tornquistsonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geologisk kart over Europa med Tornquistsonen i lyseblått.

Tornquistsonen er en av de største forkastningssonene i Nord-Europa mellom Avalonia-kratonet og Baltika og Det østeuropeiske kraton. Den 20 til nesten 150 km brede sonen[1] strekker seg fra Ukraina, nordvest gjennom Polen og tvers over Bornholm, Sydsverige, Nordsjælland og Kattegat til Vendsyssel og Thy i Danmark, gjennom Skagerrak til Sleipnerfeltet i Nordsjøen (Vikinggraben). Sonen danner den egentlige geologiske grensen mellom Fennoskandia og resten av Europa.[2] Den er særlig tydelig på Bornholm som et skille mellom bergarter av svært ulik alder.

Delstrekninger av sonen har ulike navn: Gjennom Ukraina og Polen kalles den Teisseire–Tornquist-sonen (TTZ). Gjennom Skandinavia kalles den Sorgenfrei–Tornquist-sonen (STZ). Gjennom det sørlige Danmark strekker sidegrenen den Trans-Europeiske Folden (TEF) seg. De to siste danner et triangulært område med mange forkastninger, kalt Tornquist-viften. En alternativ inndeling er i polsk, baltisk, dansk og norsk sektor.[1]

Teisseire–Tornquist-sonen ble dannet av den tektoniske spenningene som bygde seg opp ved den Variskiske fjellkjedefolding, da Laurasiaplaten og Gondwanaplaten kolliderte. Området sør for sonen beveget seg mot nordvest mens området nord for sonen beveget seg mot sørøst. I prosessen ble landet strukket på begge sider av sonen, og det dannet seg rifter (graben), den største av dem Osloriften.[2]

Sverige og Danmark blir ofte rammet av mindre jordskjelv langs denne sonen.

Sonen har navn etter geologene Alexander Tornquist fra Tyskland, polske Wawrzyniec Teisseire og danske Theodor Sorgenfrei.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b RICHARD MICHAEL PEGRUM (1984). «The extension of the Tornquist Zone in the Norwegian North Sea» (PDF). Norsk Geologisk Tidsskrift. 64: 39–68. 
  2. ^ a b «Vulkaner, forkastninger og ørkenklima. Osloriften og Nordsjøen i karbon og perm, 359–252 millioner år». Landet blir til - Norges geologi (PDF). Norsk Geologisk Forening. 2013. s. 321-24. ISBN 9788292394830. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • J. Znosko, A. Guterch: «Tiefenbau und Tektonik der Tesseire-Tornquist-Zone», i Zeitschrift für angewandte Geologie, Bd. 33, Nr. 8, S. 213-218, Berlin 1987
Autoritetsdata