Torkild Valand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Torkild Valand
Torkild Valand.jpg
Fotografi av Torkild Valand
Født 24. juni 1842
Valand i Vest-Agder
Død 17. september 1892 (50 år)
Egersund
Ektefelle Inger Olsdatter Harkmark
Yrke lærer og forstander

Torkild Andersen Valand (født 24. juni 1842Valand i Vest-Agder[1], død 17. september 1892 i Egersund[2]) var en norsk lærer, forstander og lekpredikant.

Han var sønn av Anders Johnson Valand og Ane Tomine Nilsdatter. Etter konfirmasjonen i 1856[3] begynte han på «Lister og Mandals Amts høyere almueskole», og fra 18631865 gikk han på Holt seminar for å utdanne seg til lærer[4]. Han giftet seg med Inger Olsdatter Harkmark i Harkmark kirke 5. mai 1868, og kort etter det ble han ansatt som lærer og kirkesanger på Lunde, øverst i Sirdal. De bodde på Skeie, en gård som fulgte stillingen. Klokkergjerningen var knyttet til Lunde kirke[5]. På grunn av astma sa Torkild Valand opp stillingen etter sju år og flyttet til Mandal i 1874. Her drev han urmakerforretning. I 1881 flyttet han til Brennåsen i Songdalen. Her fortsatte Torkild som bonde og drev som urmaker, samtidig som Inger hadde en landhandel. Her hadde han også skole noen år, en dag- og aftenskole sommerstid[6].

I februar 1890 flyttet Valand til Egersund for å starte privatskole og drive privat forkynnelse[7]. Da Menigheten Samfundet ble organisert som egen menighet i 1890, ble han valgt til forstander, en stilling han hadde i to år til sin død i 1892.

Håndverkeren[rediger | rediger kilde]

Torkild hadde anlegg for matematikk og mekanikk. Før han ble konfirmert hadde han laget et stureur med lodd. Urverket var skåret ut i tre, unntatt spindlene som han hadde smidd. Han bygde også sitt eget harmonium[8]. Torkild lagde et ur som viste dato og måne, både hel og halv måne. Dette uret er fremdeles i familiens eie. Han laget også en vugge der vuggen fungerte som pendel. Den gikk med fjær og ble trukket opp[9].

Religiøs leder[rediger | rediger kilde]

Torkild Valand var mye sammen med sin svoger Bernt Lomeland og ble påvirket av ham. I 1880-årene ble han medarbeider i bladet «Tiden», som Lomeland var redaktør av. I Tiden 1884-1888 er det flere artikler hvor han tar for seg emner som syndefallet og arvesynden, arvesyndens virkninger, oppreisningen i Kristus, gjenfødelsen ved dåpen og Guds ord, ordets virkning ved lov og evangelium, omvendelsen, det nye mennesket, Guds ord, ordet ble kjød osv. Han ble også oppfordret til å tale i Lomelands bedehus i Kristiansand. Men på grunn av kontakten med Lomeland og sine religiøse standpunkter ble Torkild dårlig likt. Han ble kalt «kjetter», og det gikk inn på ham[10].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sandø (1990), side 450
  2. ^ Sandø (1990), side 453
  3. ^ Endresen (2002), side 3
  4. ^ Sandø (1990), side 451
  5. ^ Endresen (2002), side 4
  6. ^ Endresen (2002), side 5
  7. ^ Sandø (1990), side 452
  8. ^ Endresen (2002), side 3
  9. ^ Endresen (2002), side 6
  10. ^ Endresen (2002), side 6

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling Sandø (1990). Samfundets historie – 1. bind. Kristiansand: Samfundets forlag. 
  • Endresen, Erling T (2002). Slekt skal følge slekters gang – Torkild Andersen Valand og Inger Olsdatter Hartmark (Slektsoversikt).