Torgeir Bjørnaraa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torgeir Bjørnaraa
Født8. apr. 1864Rediger på Wikidata
Død25. nov. 1951Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelsePedagog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Torgeir D. Bjørnaraa med familie ca 1912. Fra venstre: Tora (1893 -1972), Aase Helene, født Landaas (1863-1954), Ragnar (1895-1986), Borghild (1901-1990), Torgeir, Solveig (1903-1977) og Dagny (1894-1973). Bildet er tatt ca 1912.

Torgeir Drengson Bjørnaraa (født 8. april 1864 på Bjørnarå i Bykle[1], død 25. november 1951[2] i Asker) var en folkehøgskolemann, politiker, journalist og naturforteller fra Setesdal. Han grunnla bladet Sæbyggjen i Kristiansand i 1890, og var overlærer ved lærerskolen på Stord i årene 1909–1922[3]. På Alkunne.no sier Ottar Grepstad om ham at «Han var ein tidleg popularisator av naturvitskap og blei den fremste naturskildraren på landsmål.»[4]. Bjørnaraa var også aktiv innen arbeiderbevegelsen i Askim, der en gate er oppkalt etter ham. Til minne om foreldrene Tora og Dreng Bjørnaraa opprettet han fondet «Bjørnaraagåva» som deles ut av Valle kommune til ungdom som arbeider med gransking omkring Setesdalskulturen eller andre emner som gjeller dalen (her definert som kommunene Bygland, Valle og Bykle) eller til å utvikle unge tradisjonsbærere innen kunst og kultur[5]. Hans bror, Bjørgulv Drengson Bjørnaraa[6], var det amerikanske Setesdalslagets første formann og en av dets grunnleggere[7].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bjørnaraa ble født på gården Bjørnarå i den nordlige delen av datidens Valle kommune (nå Bykle kommune), men familien flyttet snart til Hommelunden i Valle[8]. Allerede 15 år gammel ble han sendt til amtsskolen. 19 år gammel tok han lærereksamen ved seminaret i Kristiansand, og arbeidet som lærer og klokker i Rysstad og Treungen skolekretser i Hylestad frem til oktober 1885[9]. Bjørnaraa grunnla bygdas første folkeboksamling og ble dessuten en leder innen ungdomsarbeidet[10].

Da lensmannen i Bygland, Lars Knutson Liestøl, i 1888 ble statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet ble han huslærer i familien og flyttet med dem til Kristiania. Før han flyttet tilbake til Kristiansand tok han middelsskoleeksamen i Kristiania. I Kristiansand grunnla han Sæbyggjen, og han fortsatte det redaksjonelle arbeidet i flere andre aviser og blader som for eksempel For Bygd og By, Fedraheimen og Syn og segn før han i 1898 ble redaktør av Arbeideren i Kristiania. Han var en ivrig friluftsmann, skytter, jeger og fisker, og i 1896 fikk han «Fællesstyrets gullmedalje for rifleskyting».

Bjørnaraa er ingen liten fortelje-kunstnar, enda stilen hans mang ein gong kan verke litt masande og maniert. [...] ...legg vidare merke til at utvalet mange stader — t.d. når det gjeld livet til småfuglane — skal gje eit inntrykk av levevis og skikkar hos dei skapningane forfattaren skriv om, zoologiske omsyn har spela vel så stor rolle som litterære.

R.S. om Dyresoger i utval. på s. 8 i Verdens Gang, 17. november 1950

Bjørnaraa var tidlig ute med å popularisere naturvitenskap, blant annet gjennom Soga um ljoskrafti (1908) og Soga um Charles Darwin (1909). Han bidro ytterligere til populariseringen ved at han hver lørdag i 23 år skrev en dyrehistorie i avisen Socialdemokraten. Et utvalg av disse historiene ble etter hvert utgitt i en serie på ti bind (1916–1927) kalt Dyresogor : fortalde eller attfortalde.

Torgeir D. Bjørnaraa arbeidet som lærer flere steder i Norge. I 1899 ble han ansatt ved Askim kommunale høiere almenskole som andrelærer med ansvar for real- og ferdighetsfag. Han engasjerte seg aktivt i forskjellige lag, spesielt var han interessert i skytterlagssaker, idrettsbevegelsen og utvikling av biblioteket. I 1903 ble han formann i bibliotekstyret i Askim. Arbeiderbevegelsen begynte å utvikle seg mens han bodde her, og i 1907 ble han valgt til formann for Askim socialdemokratiske arbeiderforening. For denne foreningen var Bjørnaraa den ene av to representanter i herredsstyret. Han var samtidig også formann i Smaalenenes Amts Arbeiderparti, og stortingskandidat for Trøgstad krets av det socialdemokratiske parti. Etter at han sluttet som lærer ved middelskolen i Askim opprettet han et fond der avkastningen skulle brukes som en oppmuntring til flinke elever ved skolen.

Han flyttet fra Askim til Stord i 1909 der han var overlærer ved lærerskolen i 13 år, og i 1922 flyttet han tilbake til Askim der planen var at han skulle skrive lærebøker i naturfag. Planen han la frem for kirkedepartementet ble ikke godkjent, Bjørnaraa vek ikke, og resultatet ble at ingen lærebøker ble skrevet.

I 1937 var Bjørnaraa blant initiativtagerne til opprettelsen av Setesdalsmuseet[11], og han ga da samlingene sine til museet og Valle kommune. Boksamlingen dannet grunnlaget for Valle folkebibliotek.

Neste flytting gikk fra Henstaddalen i Askim til Asker, der han og familien i 1929 bosatte seg i «Fjellstua» i Leangen. Her omkom Torgeir Drengson Bjørnaraa i en brann tidlig om morgenen søndag 25. november 1951. Han ble 87 år gammel[12].

På hundreårsdagen for hans fødsel beskrev professor Olav Midttun ham slik i en kronikk:

Han er eit godt døme på ein norsk åndstype frå fjelldalene våre [...] Han var eit mangslunge, sjølvstendig menneske med ein sterk karakter og strenge moralske krav og eit utslitande sanningsmod[13].

Heder[rediger | rediger kilde]

  • Torgeir D. Bjørnaraa var æresmedlem i «The National Geographic Society» i USA[14].
  • Torgeir Bjørnaraas gate i Askim.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Artikler i Syn & segn : Register til årgang I-XXV (1894/95-1919), Oslo : Samlaget, 1920
  • Artikler, fortellinger og noveller i andre publikasjoner listet i Terland, Ingrid (1988), s. 65–66.
Bøker
  • Soga um ljoskrafti, Oslo : Norigs ungdomslag, 1908
  • Kring Aaren : smaa sogor, Kristiania, 1909
  • Soga um Darwin, Oslo : Student-maallaget, 1909
  • Charles Darwin, Kristiania : Cappelen, 1923
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 1, Kristiania : Norli, 1916
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 2, Kristiania : Norli, 1917
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 3, Kristiania : Norli, 1918
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 4, Kristiania : Norli, 1919
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 5, Kristiania : Norli, 1920
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 6, Kristiania : Norli, 1921
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 7, Kristiania : Norli, 1922
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 8, Kristiania : Norli, 1923
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 9, Kristiania : Norli, 1924
  • Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 10, Kristiania : Norli, 1925
  • Dyreboka 1927 : sogor heimanfrå og utanfrå, Oslo : Cappelen, 1927
  • Dyrehistorier, Oslo : Norli, 1927
  • Sogor kring åren, Oslo : Fonna, 1944
  • Dyresoger i utval, Oslo : Norli, 1950

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ministerialbok nr. A 7 (1864): Nr. V. 21.
  2. ^ Terland (1988) s. 64 og forsiden til Verdens Gang 26.11.1951 angir 25. november 1951 mens øvrige kilder (blant annet Grepstad (Allkunne.no)) angir 27. november 1951.
  3. ^ Helgerud, Tom (2012): s. 30-31.
  4. ^ Grepstad, Ottar (Allkunne.no).
  5. ^ Valle kommune (2014).
  6. ^ Prestgard (1996): s, 91.
  7. ^ Åkre (1983): s. 117.
  8. ^ Folketelling 1865.
  9. ^ Jansen, Leonhard B. og Hillestad, Gunnar (1990): s. 32.
  10. ^ Terland (1988), s. 64.
  11. ^ Bjørkeli, Johs: s. 14.
  12. ^ Verdens Gang (1951).
  13. ^ Helgerud, Tom (2012): s. 30-31.
  14. ^ Helgerud, Tom (2012): s. 30-31.

Litteratur[rediger | rediger kilde]