Tomas Hägg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tomas Hägg
Født16. nov. 1938[1]Rediger på Wikidata
UppsalaRediger på Wikidata
Død11. aug. 2011[2]Rediger på Wikidata (72 år)
KristiansandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forsker, klassisk filologRediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitetRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

Erik Tomas Hägg (født 16. november 1938 i Uppsala, død 11. august 2011 i Kristiansand) var en svensk klassisk filolog. Han tok doktorgraden i 1971 og ble dosent i gresk ved Uppsala universitet samme år. Fra 1977 var han professor i klassisk filologi ved Universitetet i Bergen. I 1999 flyttet han til Kristiansand, hvor han ble boende resten av livet.

Allerede i 1972 hadde han et lengre opphold i Köln. Flere andre utenlandsreiser fikk stor betydning for hans forskningskarriere. Hans vitenskapelige produksjon har hatt stor betydning for utviklingen av forskningsfeltet. I tillegg skrev han bøker for å formidle sin forskning også utenfor forskningsmiljøet.

Heder[rediger | rediger kilde]

Hägg ble i 2005 æresdoktor i Athen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Hägg har skrevet en rekke artikler om gresk språk- og litteraturvitenskap. Et utvalg av hans bøker er:

  • Narrative Technique in Ancient Greek Romances (1971), doktoravhandling
  • Photios als Vermittler antiker Literatur (1975)
  • Den antikke romanen (1980), oversatt til flere språk
  • Nubian Culture. Past and Present (1987)
  • Dionysos og Apollon (1989), sammen med T. Eide
  • Hellas og Norge (1990), sammen med Øivind Andersen
  • I skyggen av Akropolis (1994; red. med Øivind Andersen)
  • Kjetterne og kirken (2008; red.), ISBN 9788230400364

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12032191z, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Erik Tomas Hägg, Store norske leksikon-ID Erik_Tomas_Hägg[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lotten Glans: Tomas Hägg (1938–2011). Minneord i Fædrelandsvennen, del 2, s. 21, mandag 29. august 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]