Tollbugata (Drammen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tollbugata
Basisdata
BydelKommunedel 7, Strømsø
Navngivning1898[1]
NavnebakgrunnTollboden
TilstøtendeStrømsø torg
Langes gate
Doktor Hansteins gate
Blichs gate
Treschows gate
Tordenskiolds gate
Webergs gate
Schultz gate
Rektor Olsens gate
Ryddinggangen
Hesselbergs gate
Gyldenløves plass
Austadgangen
Neumanns gate
Bromannsgangen
Aabys gate
Lilleøygata

Kart
Tollbugata
59°44′09″N 10°12′47″Ø

Tollbugata er en av Drammens hovedgater og et kulturmiljø(K39) av nasjonal interesse som strekker seg 1600 meter fra Strømsø torg frem til RundtomTangen. Tollbugata består i hovedsak av de store bolig- og handelshusene, bygget fra slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800-tallet.[2] Gata har gjennom 350 år vært den ledende handelsgata på Strømsø. Her hadde de fleste kjøpmenn på Strømsø sitt virke, og flere av de veletablerte innbyggerene hadde i tillegg bolig her.

Navn[rediger | rediger kilde]

Gata ble opprinnelig kalt Storgaten/Storgata eller Strømsø Storgate. I 1866 fikk gata navnet Fremgaten, og i 1898 fikk den sitt nåværende navn Tollbugata.[1]

Bebyggelsen langs Tollbugata[rediger | rediger kilde]

  • Tollbugata 1, Latinskolen, oppført i perioden 1859–61, etter tegninger fra arkitekt Wilhelm Hanstein.[3]
  • Tollbugata 4, Wernergården/Eduard Werners Magasin, oppført i 1710. Fasade 1. etasje 1913, Fasade 2. etasje 1930-årene. Byggherre: Johan Garmann Eduard Werners Magasin, var et varemagasin på Strømsø i Drammen fra 1875 til 1980. Det ble grunnlagdt av kobber- og blikkenslager Eduard Werner (1851-1923), magasinet hadde i starten tilhold i Lærumgården, deretter flyttet det til Tollbugata 20. I 1900 kjøpte forretningen Tollbugata 4, hvor det ble foretatt store ombyggings- og ominnredningsarbeider i 1912 og 1933. Etter Eduards bortgang i 1923 ble bedriften ledet av hans sønn, Ferdinand Werner, fra 1933 av Eduard Werner (1903-1955), fra 1955 av Kjell Werner (1909-1980). Forretningen solgte i begynnelsen glassvarer, porselen, keramikk og speil. Etterhvert utvidet de med salg av radioer, kjøkkenutstyr, varme- og kokeapparater, parfymer, leketøy, hagemøbler, lærvarer, reiseartikler og barnevogner. Det store magasinet i Tollbodgaten ble nedlagt i 1980 og lokalene bortleid, mens familien videreførte deler av virksomheten gjennom firmaene Eduard Werner AS (stiftet 1983) og Werner Elektriske Installasjon AS i Tollbodgaten 4 (stiftet 1980) og Boutique Eduard Werner AS i Nedre Storgate 11 (stiftet 1983).[4]
  • Tollbugata 5, forretningsgård, oppført 1860
  • Tollbugata 9, Ellingsengården, oppført 1908 av Rich. Ellingsen.
  • Tollbugata 10, Britania hotel, oppført 1880
  • Tollbugata 12, forretningsgård, oppført 1880
  • Tollbugata 14, Weberggården/Veberggården/Skoger Meieri, handelsgård fra 1878, oppført av Skoger Meieri. Bønder i Skoger, Sande og Lier besluttet i 1876 å danne et andelsmeieri i Veberggården (Tollbodgaten 14). Laget var et av de første i sitt slag i landet. Driften satte i gang etter at meieribygget ble oppført i 1878. Mekanisk kjøling ble realisert i 1923, året etter ble meieriet sammensluttet med Skoger Meieri og Handelsforening. I 1930 etablerte meieriet egen produksjon av iskrem i samme bygg, kalt for Meierienes Iskremfabrikk. På slutten av 1930-tallet leverte meieriet ca. 4 millioner liter melk med 10 ansatte.[5]
  • Tollbugata 16, Langegården, handelsgård, Vestre del oppført på 1600-tallet eller tidlig på 1700-tallet. Tilbygg mot "Bølgeplassen" oppført 1806 for Peder Søberg.[6]
  • Duegården i Drammen.
    Tollbugata 19, Duegården, Oppført på 1600-tallet eller tidlig 1700-tallet. Fredet 1920-33. Flyttet ca. 3 meter nordover i 1933-34 og avkortet.
  • Tollbugata 21, forretningsgård, oppført 1908, byggherre: Eduard Werner
  • Tollbugata 23, forretningsgård, oppført på 1800-tallet
  • Tollbugata 27, Melsomgården, oppført i 1947, for Gustav K. Melsom grunnlagt i 1901 av Gustav K. Melsom (født. 10. september 1870 i Sarpsborg, død 27. februar 1953 i Drammen[7]). Firmaet solgte pakkpapir, trykk og skrivepapir, kartong, pappemballasje, papirrekvisita og trykksaker. I 1950-årene ble driften overtatt av Gunnar Melsom. Bedriften utviklet seg til et av landets ledende grossistfirmaer i leketøy og gaveartikler. Firmaet avviklet sin engrosvirksomhet og flyttet på 1980-tallet til Åssiden, hvor bedriften opprettholdes som et eiendomsselskap med utleie av fast eiendom.[8] Arkitekt: Biong & Biong
  • Tollbugata 37, Myhregården, oppført 1901, Byggherre: doktor E. Myhre, Arkitekt: Hans Lyche
  • Tollbugata 39, Myhregården, bolig fra 1893, Byggherre: doktor E. Myhre, Arkitekt: Hans Lyche
  • Strømsø Rådhus i tollbugata på Strømsø i Drammen.
    Tollbugata 42, Strømsø Rådhus ble bygget i 1806–08 i en blanding av louis-seize- og empirestil etter tegninger av arkitekt Christian Staalberg. Siden 1816 har bygningen fungert som skolebygning for Drammen handelsgymnasium, Strømsø videregående, Drammen lærde skole og Drammen Tekniske Aftenskole.[9]
  • Tollbugata 43, Collettgården/Arbogården, bygd i 1750.[10] Byggherre var skipsreder, trelasthandler og eligert mann på Strømsø, Johannes Arbo (1729–1799), sønn av Peter Arbo (1689–1761), som var handelsmann på Strømsø, som innvandret fra Danmark og grunnla Arbo slekten i Norge.[11]
  • Tollbugata 44, Myhregården, oppført på 1800-tallet
  • Scheitliegården fra 1710 i Tollbugata på Strømsø.
    Tollbugata 46, Scheitliegården/Myhregården/Myregården fra første halvdel av 1700-tallet, her bodde Drammens Eidsvollsmann Nicolai Scheitlie. Byggherre: Lars Moss.[12][13]
  • Tollbugata 48, Børneasylet/Rørbygården/Rørbyegården/Fattigskolen/Asylgården/Drammen Offentlige Tegneskole/Drammen kommunale Husmorskole, oppført ca. 1803 av Ferdinand Rørbye og restaurert i 1803 og 1994.[14] Gården var fødested for kunstneren Martinius Rørbye og seinere boligen til kuntstneren Bernhard Folkestad.
  • Tollbugata 50, Lærumgården/Mallinggården, oppført i 1790-årene[12] for trelasthandler Michael Malling (1776–1834)[15]
  • Tollbugata 51, Cappelengårdens gamle og nye sjøbod.
  • Tollbugata 52, Røde Kors-huset, sterkt modernisert 1700-talls hus, ble modernisert i 1970-årene.[12] for trelasthandler Michael Malling (1776–1834)[15]
  • Tollbugata 54, Cappelengården, oppført i 1697 etter en bybrann, den nåværende fasaden i rokokkostil fikk gården i perioden 1765–67 da gården var eid av Peder von Cappelen. Bygningsmassen ble restaurert i 1996.[16]
  • Tollbugata 55, Cappelengårdens sjøboder fra 1700-tallet og 1815
  • Strømsø prestegård på Strømsø i Drammen.
    Tollbugata 60, Strømsø prestegård, fra 1700-tallet. Bygget var tidligere en del av Trelasthandler Hans Bangs, Bangegården.[17]
  • Tollbugata 62, Bangegården/Banggården, oppført i 1790-årene av grosserer og trelasthandler Hans Bang fra Randers i Danmark. Fra 1920 til 1970 hadde engrosforretningen C. A. Thoresen (grunnlagt i 1891 av Carl August Thoresen[18]) tilhold her. Bygningene ble fredet i 1923.[19]
  • Tollbugata 64, Hofgaards gård, oppført av P. A. Hofgaard i 1816.
  • Tollbugata 68, Neumanngården, oppført i Biedermeierstil i 1666 for vertshusholder Heinrich Meyer. Meyers vertshus var beryktet på 1600-tallet, tilbygd og modernisert ca. 1830 av skipskaptein Ulrik/Ulrich Neumann med ny ombygd 2. etasje. Bolig for skipskaptein og reder Andreas Neumann.[20] Det er også en liten fløy med drengestue fra 1800-tallet.
    Paus & Paus' sjøbod i Tollbugata.
  • Tollbugata 73, Paus & Paus sjøbod, oppført i 1840 av kjøpmann Tollef Olsen Trætta. Ble i 1909 solgt til brødrene Alf og Nicolay Paus som drev import av tremasse. På 1970-tallet ble elven foran boden fylt ut slik at den ikke lenger ble liggende i direkte tilknytning til vannet. 1. september 1982 ble sjøboden gitt i gave til Drammens museum.[21]
  • Tollbugata 81, Kulkompaniet, oppført i 1887 for Kierulfs Dampsag ved Fredrik A. Kierulf. Var fra 1899 kassefabrikk for A/S Jacob A Friis (Kulkompaniet).
  • Tollbugata 97, Lundegården, bolighus fra 1870[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b https://byleksikon.drmk.no/tollbodgaten/
  2. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 22. juli 2023. 
  3. ^ Torvanger, Åse Moe (20. februar 2017). «Wilhelm Hanstein». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 22. juli 2023. 
  4. ^ «Werners Magasin, Eduard». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  5. ^ «Skoger Meieribolag». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  6. ^ «Langegården». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  7. ^ «Gustav Kristian Melsom». geni_family_tree (engelsk). 10. september 1870. Besøkt 22. juli 2023. 
  8. ^ «Melsom, G. K., A/S». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  9. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 22. juli 2023. 
  10. ^ «Arbogården». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  11. ^ «Arbo, Johannes (1729 – 1799)». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  12. ^ a b c Schandy, F.H. (1988). Drammens bydelshistorier. no: Schandy. s. 59. ISBN 8299148227. 
  13. ^ «Scheitliegården». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  14. ^ «Barnehager». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  15. ^ a b Bratberg, Terje (15. februar 2021). «Malling». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 
  16. ^ «Cappelengården». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  17. ^ Schandy, F.H. (1988). Drammens bydelshistorier. no: Schandy. s. 60. ISBN 8299148227. 
  18. ^ «Thoresen, C. A., A/S». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  19. ^ «Bangegården». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  20. ^ «Neumanngården». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  21. ^ «Paus & Paus sjøbod». Drammen byleksikon. Besøkt 22. mars 2023. 
  22. ^ «Liste over kulturminneregistreringer i tidligere Drammen kommune». Drammen kommune (norsk). Besøkt 22. mars 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Drammen kommune Lister over kulturminneregistreringer.

Drammen kommune DIVE-analyse rapport for Strømsø.

Braarkiv.no Sefrak infoark fra Riksantkvaren.