Titus (Bibelen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Titus
Saint Titus (Kosovo, 14th c. Pech Patriarch., S. Nicholas church).jpg
Født10-årene
Kreta
Død100-årene
Gortyn
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Romerriket

Titus (født i år 10 eller 11 formodentlig i Korint, død i 107 i GortynKreta) nevnes i Det Nye Testamente som en i apostelen Paulus' følge. Titus nevnes flere ganger i de paulinske brev og et av Bibelens skrifter er stilet til ham; Paulus' brev til Titus, Titusbrevet. Titus var med Paulus og Barnabas i Antiokia og ledsaget dem til Apostelmøtet i Jerusalem (ApGj 15,2 og Gal 2,1-3).

Han var angivelig ikke-jøde, idet det fremgår at Paulus ikke ville omskjære ham (Gal 2,3). Titus' manglende omskjæring blir av Paulus brukt som vitnesbyrd på, at hedninger som omvendes til kristendommen, ikke behøver å overholde de jødiske forskrifter for å være riktige kristne.

Ved en senere anledning plasseres Titus ifølge de paulinske brev i Efesos sammen med Paulus og Timoteus hvorfra han sendes til Korint for å innsamle en pengegave til de fattige kristne i Jerusalem (2 Kor. 8,6 og 12,18).

Kirken Agios Titos i Iraklio på Kreta.

Han omtales siste gang i 2.Tim 4,10 hvor han oppholder seg i Roma sammen med Paulus som nå er i fangenskap. Det nye testamente omtaler ikke hans død. – Ifølge en kirkelig tradisjon ble Titus ordinert til biskopKreta. Han døde ifølge tradisjonen i år 107, 95 år gammel.

I den katolske kalender blev han opprinnelig feiret den 6. februar, men han er dag blitt flyttet til den 26. januar.

Navnet Titus var et alminnelig romersk navn i antikken og betyr aktverdig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann von Lips: Timotheus und Titus: Unterwegs für Paulus. Evangelische Verlagsanstalt, Leipzig 2008, ISBN 978-3-374-02621-0.