Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming, tidligere kjent som mental retardasjon (MR), er en psykiatrisk diagnose som kjennetegnes av lavere kognitiv intelligens enn normalnivået (IQ under 70). Rundt 2 % av befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk utviklingshemming.
Definisjoner og årsaker
[rediger | rediger kilde]Diagnosen beskriver en tilstand som er kjennetegnet av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. En psykisk utviklingshemmet person har svekkede kognitive, språklige og sosiale ferdigheter.
Nevropsykologisk kan tilstanden beskrives som en hjerneorganisk betinget svikt i evnen til å bearbeide (registrere, integrere, lagre og reprodusere) informasjon fra omverdenen (auditivt, visuelt og somatosensorisk).
Mennesker med psykisk utviklingshemming kan være svært forskjellige, og gruppen omfatter svært mange både medfødte og ervervede tilstander, for eksempel kromosomavvik eller skader oppstått underveis eller i etterkant av fødselen. Likevel finner man en kjent årsak i kun halvparten av tilfellene.
Klassifikasjon
[rediger | rediger kilde]Diagnostiske systemer
[rediger | rediger kilde]Fra omkring 1900 ble utviklingshemmede mennesker rangert ut fra IQ-nivå.[trenger referanse] De ble inndelt i tre grupper: «debile» (av latin debilis 'veik', IQ mellom 50 og 70) «imbecile» («imbesil» kommer via fransk fra latin imbecillus 'veik, sykelig', IQ mellom 25 og 50) og «idioter» (via latin idiota fra gresk idiotes 'privatmann; udannet, uvitende person', avledet av idos, 'særegen', IQ under 25). Disse betegnelsene ble brukt av fagfolk fram til omtrent 1950. Den første gruppen (debile) ble deretter kalt evneveike, mens de to andre gruppene kaltes åndssvake.[trenger referanse]
Psykisk utviklinghemming er beskrevet i diagnosemanualer på lik linje med somatiske, nevrologiske og psykiatriske sykdommer og atferdsforstyrrelser. De mest kjente internasjonale diagnosesystemene er Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV), utarbeidet av American Psychiatric Association, og International Classification of Mental and Behavioural Disorders (ICD-10), utarbeidet av Verdens helseorganisasjon.
DSM-IV og ICD-10 opererer med stort sett sammenfallende kriterier for diagnose av tilstander.
Hovedkriteriet for inkludering i vanskegruppen er at IQ-nivået ligger minimum 2 standardavvik under gjennomsnittet for normalpopulasjonen (målt med en individuelt administrert og standardisert intelligenstest).
Graden av psykisk utviklingshemming kategoriseres videre slik:
- ICD-10 kode F70: Lettere psykisk utviklingshemming, IQ på 50-69
- ICD-10 kode F71: Moderat psykisk utviklingshemming, IQ på 35-49
- ICD-10 kode F72: Alvorlig psykisk utviklingshemming, IQ på 20-34
- ICD-10 kode F73: Dyp psykisk utviklingshemming, IQ på under 20
I tillegg benytter ICD-10 diagnosekodene F78 og F79 for personer med IQ under 70, men hvor det er vanskelig å anvende vanlige tester.
Begge diagnosesystemene stiller per idag krav om en vurdering av adaptiv funksjon (altså i hvor stor grad personen klarer å tilpasse seg sitt miljø og ivareta seg selv) som et nødvendig tilleggskriterium. DSM-IV anbefaler Vineland Adaptive Behavior Scales som et nyttig instrument i den forbindelse.
DSM-4 har i tillegg med et tredje kriterium: Diagnosen må kunne stilles før 18 års alder.
Utviklingshemming kan forekomme alene, eller i kombinasjon med andre psykiske eller somatiske lidelser.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Intellectual disabilities – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming
- (no) Norsk forbund for Utviklingshemmede
