Guge
Guge var et kongedømme i det vestlige Tibet med sete i det som i dag er fylket Zanda i kinesisk Tibet. Det omfattet de områder som i dag er kjent som Zanskar, øvre Kinnaur og Lahul og Spiti (nå kontrollert av India). Ruinene etter Guge er 1900 km vest for Lhasa, ikke så langt fra fjellet Kailasha.
Guge ble grunnlagt på 900-tallet. Det hadde hovedstedene Tholing og Tsaparang. Grunnlegger av kongedømmet var en etterkommer av Glang Darma, den siste konge av det tibetanske kongedømmet Tubo. Denne kongens eldste sønn ble hersker over Mar-yul (Ladakh), og to av hans sønner regjerte i det vestlige Tibet de områder som ble kongedømmet Guge og Pu-hrang. På 1000-tallet åpnet kongene for buddhismen.[1]
Den første vesterlending som kom til Guge var jesuittpresten og misjonæren António de Andrade i 1626. De Andrade skal ha sett irrigasjonskanaler og rike avlinger i området som nå er tørt og heller øde. De Andrades ekspedisjon fikk lov til å bygge et kapell i Tsaparang og undervise folk om kristendommen. Deretter, og kanskje som mottrekk, kom en muslimsk hær bestående av ladakhier fra det nåværende Kashmir og erobret Gugeborgen i 1632, og dermed var det 700 år gamle kongedømmet ødelagt.
Vestlige arkeologer fikk kunnskap om Guge igjen i 1930-årene gjennom den italienske arkeologen Giuseppe Tucci, som skrev et verk som særlig omhandlet Guges fresker.
Under kulturrevolusjonen ødela maoistene de bemerkelsesverdige statuene på funnstedet. Senere er en slags rekonstruksjon foretatt, med øye for å ha noe å tiltrekke og tilfredsstille turister. Men det er bare gjennom Tuccis forskning at man kan danne seg et presisere bilde av hvordan det hele var.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Helmut Hoffman: «Early and Medieval Tibet», i David Sinor (red.): Cambridge History of Early Inner Asia, Cambridge: Cambridge University Press, 1990), s. 388, 394.