Hopp til innhold

Thorkild Grosbøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thorkild Grosbøll
Født27. feb. 1948[1][2]Rediger på Wikidata
Støvring[3]
Død10. mai 2020[2][4][5]Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseSogneprest Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet (–1975) (akademisk grad: cand.theol.)[3]
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtTaarbæk Kirkegård[6]

Thorkild Grosbøll (født 27. februar 1948 i Støvring i Danmark, død 10. mai 2020) var en dansk luthersk prest i Folkekirken. Han ble student i 1967 ved Rønde studenterkursus og cand.theol. i 1975 ved Københavns Universitet. Han har vært sjømannsprest i Lisboa og sogneprest ved Davidskirken i København. I juni 1991 ble han ansatt som sogneprest i Taarbæk Sogn i Kongens Lyngby Provsti.

Han ble kjent ved at han avviste troen på en skapergud, oppstandelsen og det evige liv. Hans standpunkt var en «kristelig ateisme», som han sa bygde på Rudolf Bultmann, Gianni Vattimo[7] og Paul Tillich.[8]

Teologiske kontroverser

[rediger | rediger kilde]

Våren 2003 utgav Thorkild Grosbøll boken En Sten i Skoen, som ikke vakte store reaksjoner, selv om han skrev at han ikke trodde på Gud. Den manglende oppmerksomhet var kanskje et resultat av bokens fragmentariske oppbygning og vanskelig tilgjengelige innhold. Men den 23. mai 2003 bragte Grosbøll seg selv i dagspressens søkelys med et intervju i Weekendavisen. Heri gjentok han sitt kontroversielle synspunkt som også var bokens omdreiningspunkt, at han ikke tror på en skapende og opprettholdende Gud. Intervjuet avfødte en voldsom offentlig debatt med mange ordmeldinger fra leserbrevsskribenter, heriblant mange prester, teologer og kirkelig engasjerte.

I desember 2018 deltok Thorkild Grosbøll i et arrangement med Ateistisk Selskab, der han kalte seg «kristen ateist» og kritiserte Folkekirken og prestestanden.

Kirkestrid

[rediger | rediger kilde]

Biskop i Helsingør Stift Lise-Lotte Rebel innledet den 3. juni 2003 samtaler med presten om hans tro. Hun fritok ham for tjeneste som sogneprest, fordi Grosbøll hadde

  • tilsidesatt folkekirkens bekjennelsesgrunnlag
  • undergravet embedets aktelse og tillit
  • tilsidesatt tjenstelig pålegg
  • skapt dyp forvirring om folkekirken

Den 23. juli 2003 fikk Thorkild Grosbøll lov til å fortsette som sogneprest i Taarbæk under skjerpet tilsyn. Den 3. juni 2004 fikk Grosbøll beskjed om at han senest den 4. juni skulle velge mellom å si opp og komme på ventepenge eller bli suspendert. Den 7. juni 2004 orienterte menighedsrådsformannen cand.jur. Lars Heilesen i Taarbæk Kirke om saken. Den 10. juni 2004 fritok biskop Lise-Lotte Rebel med øyeblikkelig virkning Thorkild Grosbøll for tjeneste.

Under hele forløpet støttet menigheten Thorkild Grosbøll. Især gjorde menighetsrådets formann holdningen klar med meldinger som: «Vi er flintrende ligeglade med højteologiske diskussioner. Vi har Thorkild Grosbøll. Det er nok for os.»[9]

Hele saken gav en usedvanlig opphetet offentlig debatt. Grosbøll brakte ikke debattens temperatur ned, da han stilte opp til intervju i pressen med uttalelser som «Gud hører fortiden til. Han er faktisk så gammeldags, at det undrer mig, at moderne mennesker overhovedet kan tro, at han eksisterer. Jeg er rigtig grundig træt af al den tomme snak om mirakler og evigt liv.»[10]

Samtidig følte han seg misforstått av biskop og presse og hevdet at sitater fra hans prekener var tatt ut av sammenheng, og fikk det dermed til å fremstå som han mente noe annet enn han gjorde.

Sakens avslutning

[rediger | rediger kilde]

Den 12. juli 2004 besluttet Kirkeministeriet at saken skulle avgjøres ved en «præsteret», og det ble innledet en partshøringsprosedyre som ble avsluttet i februar 2005. Den 11. mai 2005 fritok Kirkeministeriet Lise Lotte Rebel for å føre tilsyn med Grosbøll og overdrog i stedet tilsynet til biskopen i Roskilde Stift, Jan Lindhardt. Dermed avviste ministeriet foreløpig å la saken avgjøre ved en præsteret. Biskop Lindhardt tok den 20. mai 2005 Grosbøll opp til en slags «konfirmation» i vitners nærvær og bad ham besvare trosbekjennelsens enkelte ledd (herunder: «Jeg tror på Gud Fader den almægtige, himlens og jordens skaber …»).[trenger referanse] Etter at pastor Grosbøll hadde svart «ja» til dette og på ny bekreftet sitt presteløfte med sin underskrift, kunne han igjen fungere i sitt embede – imidlertid med pålegg om foreløpig å avholde seg fra å uttale seg til pressen.[trenger referanse]

Deretter var det ro om saken til høsten 2007, hvor det i anledning av det forestående bispevalg i Roskilde Stift ble besluttet at oppsynet med Grosbøll skulle overdras til biskopen i Århus Stift, Kjeld Holm, ved utgangen av april 2008, når Jan Lindhardt ikke lengre var biskop.[11] Kort etter meddelte Grosbøll at han hadde besluttet å slutte som prest, da han i 2008 fylte 60 år.[12]

  • Grosbøll, Thorkild: Ugudelige prædikener [13]
  • Grosbøll, Thorkild: En sten i skoen. Et essay om civilisation og kristendom. Forlaget Anis 2003. ISBN 87-7457-319-5.
  • Grosbøll, Thorkild: Til sagen. Prædikener. Forlaget Anis 2004. ISBN 87-7457-365-9.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Pedersen, Henrik Brandt og Hans Hauge (red.): Gud efter Grosbøll. Forlaget Anis 2005. ISBN 87-7457-371-3.
  • Stensgaard, Pernille: Præsten tror ikke på Gud. Intervju i Weekendavisen 23. – 27. mai 2003 side 12.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ verkets språk dansk, www.information.dk, besøkt 7. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b verkets språk dansk, www.kristeligt-dagblad.dk, besøkt 7. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dagbladet Information, www.information.dk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nyheder.tv2.dk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Thorkild Grosbøll bei Den Store Danske, Gyldendals offene Enzyklopädie
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. februar 2013. Besøkt 15. mai 2020. 
  9. ^ Kristeligt Dagblad, 11. juni 2004
  10. ^ Ude og Hjemme, uge 24, 2005
  11. ^ Holm arver Grosbøll | Kristeligt Dagblad
  12. ^ Thorkild Grosbøll har sagt op | Kristeligt Dagblad
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2022. Besøkt 15. mai 2020.