Thomas Babington Macaulay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Babington Macaulay.jpg
Thomas Babington Macaulay

Thomas Babington Macaulay (født 25. oktober 1800 i Rothley-Temple i Leicestershire i England, død 28. desember 1859 i Kensington i London) var en engelsk poet, historiker og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Macaulay studerte jus ved Cambridge University, og ble etterhvert kjent som en stor stilist. Men var mer interessert i politikk og kom inn i parlamentet som liberal Whig i 1830. Berømt ble hans tale i underhuset i 1831 til fordel for en stemmerettsreform.

I 1834 dro han til India og tilbrakte fire år der, indisk utdanning i kolonitiden ble formet av hans ideer om å bygge en indisk middelklasse som var vestlig utdannet. Han utarbeidet også straffelover, som fremdeles idag benyttes i flere tidligere britiske kolonier.

I 1838 returnerte Macaulay til Storbritannia, ble valgt til parlamentet der han satt 1839-1847. Han gikk inn i regjeringen som krigsminister 1839-1841 i Melbournes regjering og derefter medlem av Russels regjering 1846-47. I 1841 tok han opp spørsmålet om opphavsrett; Macaulays posisjon var at dette innebar et monopol og som sådan måtte begrenses til det høyst nødvendige. Dette dannet grunnlaget for lovgivingen innen området i mange år. Han gikk også inn for parlamentariske reformer og for slaveriets avskaffelse.

Fra 1840-tallet ble han stadig mer opptatt av å skrive. Det var som historiker at Macaulay fikk meds varig innflytelse. Han skrev tidligt essayer av historisk eller litterært innhold, dom fremst ble publisert i Edinburgh review. Et utvalg ble utgitt i Critical and historical essays (1843). Til de mer kjente hører de om John Milton, Francis Bacon, Robert Clive, Warren Hastings og William Pitt den eldre.

Som sitt hovedverk så Macaulay selv spesielt historieverket History of England from the accession of James II; han døde imidlertid av hjerteattakk før det var fullført.[1] I verket ville Macaulay som dogmatisk whig vise 1800-tallsliberalismens fortreffelighet ved å vise at dens prinsipper i historisk tid hadde ført England frem til en betydelig maktstilling. Likesom hans essayer utmerket verket seg for en lysende stilkunst. Berömt ble tredje kapittel i bokens første del, der han gav et tverrsnitt av det engelske samfunn.

Macaulay hadde sannsynligvis eidetisk hukommelse (fotografisk hukommelse).[2]

I 1857 ble han adlet som Macaulay of Rothley.

Macaulay satt på den komite som fattet vedtak om hvile historiske begivenheter som skulle males i det nye Palace of Westminster.[3] Behovet for å fremskaffe pålitelige portretter av ledende politiske skikkelser for dette prosjekt førte til grunnleggelsen av National Portrait Gallery, som ble formelt etablert 2. desember 1856.[4] Macaulay var blant grunnleggerne, og er minnet med en av de kun tre byster over hovedinngangen.

Den 9. januar 1860 ble han begravet i Westminster Abbey, i Poets' Corner, nær en statue av Joseph Addison.

Verker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Frederick Arnold: The Public Life of Lord Macaulay. Tinsley Brothers, London 1862.
  • Sir George Otto Trevelyan: Life and letters of Lord Macaulay. 2 Bände. Harper, London 1876. (online) (Trevelyan var Macaulys nevø.)
  • J. Cotter Morrison: Macaulay. London 1882.
  • Gottfried Kinkel: Macaulay, sein Leben und sein Geschichtswerk. Schweighauser, Basel 1879.
  • Ferdinand Litt: Lord Macaulays Ansichten über die Form und die Einflussspähre des Staates. Bagel, Düsseldorf 1895

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Death of Lord Macaulay». The New York Times. 17. januar 1960. Besøkt 25. oktober 2013. 
  2. ^ «He was able to recall many pages of hundreds of volumes by various authors, which he had acquired by simply reading them over.» (Sir Francis Galton, Hereditary Genius, 1869)
  3. ^ «Thomas Babington Macaulay». Clanmacfarlanegenealogy. Besøkt 25. oktober 2013. 
  4. ^ «From the Director». Face to Face (National Portrait Gallery) (16). våren 2006. Besøkt 25. oktober 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Thomas Babington Macaulay – originaltekst
Wikisource-logo.svg Wikisource: Thomas Babington Macaulay, 1. Baron Macaulay of Rothley – originaltekst


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Thomas Babington Macaulay – bilder, video eller lyd