Theofilos av Antiokia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Theofilos av Antiokia (død ca 183-185 e.Kr.) [1]var en tidlig kristen apologet, den sjette patriark (biskop) av Antiokia, [2] etterfulgte Eros ca 169 og ble selv etterfulgt av Maximus I ca. 183, [3] men disse datoene er kun tilnærmet. Theofilos, som hadde sitt fødested ikke langt fra elvene Eufrat og Tigris, var ikke født kristen, men ble omvendt i lesningen av Bibelen, hvilket framkommer i hans skrift Apologia, en unnskyldning til Autolykos. Dette er hans eneste bevarte skrift, og er et klart og enkelt apologi med de vanligste bevisene for kristendommens sannhet og de kristnes høye moral sett opp mot den greske religionen og de greske filosofenes usedelige lære. Han er helgenerklært av den katolske kirke, og i helgenkalenderen feires han den 12. oktober. [4]

Fra hans skrifter (det eneste gjenværende er Apologia) gjør han ingen referanser til sine kirkelige posisjoner, heller ingen andre detaljer fra sitt senere liv. Eusebius har derimot fortalt om at han drev vekk kjettere som verbalt angrep de kristne, særlig nevnes hans polemiske verk mot den gnostiske kristne og «erkekjetteren» Markion. [5] Han ga bidrag til den kristne litteraturen, polemikker, eksegetikk (fortolkninger), og apologetikk (forsvar). William Sanday har beskrevet Theofilos som «en av forløperne av den gruppe skribenter som, fra Ireneus til Cyprianus, som ikke bare brøt dunkelheten som hviler på kirkens tidligste historie, men på samme måte som i Øst og Vest førte den i fronten av litterær rang, og distanserte alle deres hedenske samtidige.» [6]

Verker[rediger | rediger kilde]

Eusebius og Hieronymus nevner tallrike verker av Theofilos som eksisterte i deres tid. Disse er:

  1. Apologia adressert til Autolykos (som fortsatt eksisterer);
  2. Et verk mot kjetteriet til Hermogenes;
  3. Et verk mot Markion;
  4. En del kateketiske skrifter;
  5. Hieronymus [7] nevner også å ha lest en del kommentarer om evangeliet og ordspråkene som hadde Theofilos' navn, men som han vurderte som usammenhengende i henhold til den eleganse og stil i hans andre verker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lightfoot, John: S. Ignatius, vol. ii. s. 166.
  2. ^ Eusebius: Ecclesiastical History iv. 20; Hieronymus: Ep. ad Algas. quaest. 6.
  3. ^ Clinton, Henry Fynes (2010): Fasti Romani: The Civil and Literary Chronology of Rome and Constantinople, from the Death of Augustus to the Death of Justin II, 1. utg. Cambridge University Press
  4. ^ «St. Theophilus of Antioch», Catholic.org
  5. ^ Eusebius: Ecclesiastical History iv. 24.
  6. ^ Sanday, William: Studia Biblica, s. 90.
  7. ^ Hieronymus: On Illustrious Men, Ch. 25

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]