Hopp til innhold

The Deck of Cards

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«The Deck of Cards» er et amerikansk resitativ som ble popularisert både i country- og populærmusikkområdet, første gang i slutten av 1940-årene.

Selv om countrymusikeren T. Texas Tyler er kreditert for å ha skrevet denne historien, er faktisk «The Deck of Cards» basert på et utdrag av et stykke fra britisk 1800-talls litteratur: The Soldier's Almanack, Bible and Prayer Book.[1]

Denne religiøse historien om en ung soldat som blir arrestert og tiltalt for å ha spilt kort under en gudstjeneste ble første gang en slager i USA i 1948.[trenger referanse]

Coverversjoner

[rediger | rediger kilde]

I årenes løp har en rekke artister gjort coverinnspillinger, innbefattet:

Den mest poulære versjonen av sangen ble spilt inn på plate av den fremtidige gameshowverten Wink Martindale, som fremførte den på The Ed Sullivan Show.

Red River Dave komponerte en parodi, «The Red Deck of Cards», om en amerikansk krigsfange som hater kort, fordi nord-koreanerne forsøkte å lære ham kommunisme gjennom å bruke en kortstokk.[2]

Den walisiske komikeren og sangeren Max Boyce spilte inn en versjon med Rugby Union-tema.

I en Spitting Image-sketsj fremfører «Leon Brittan» en parodisk versjon, hvor «Margaret Thatcher» oppdager at han og resten av regjeringen spiller kort på et regjeringsmøte.

Bill Oddie fremførte en parodisk versjon skrevet av Tim Brooke-Taylor om en cricketbag i I'm Sorry, I'll Read This Again. Den samme versjonen ble også fremført av David Frost og utgitt som single for Parlophone i 1966.

Norske versjoner

[rediger | rediger kilde]

Tryllekunstneren Jan Crosby og Arve Sigvaldsen har hver for seg skrevet to forskjellige norske tekster. Begge bærer tittelen «Soldatens kortstokk».

Jan Crosby med Erik Botolfsens Kor Og Orkester har spilt inn Crosbys versjon. Den ble utgitt på singlen EMI/Odeon GN 1873 i 1973.[3]

Stein Ingebrigtsen har spilt inn Sigvaldsens versjon. Den ble utgitt på single for Crema i 1989.

Håkon Banken spilte den inn på Flickan från Gästis (2001).

Historien

[rediger | rediger kilde]

Historien er lagt til den andre verdenskrig, hvor en gruppe armésoldater, på en lang fottur under en militær operasjon i Sør-Italia, har ankommet og slått leir i nærheten av en by med navn Cassino.[4]

Mens Skriften blir lest, trekker en soldat som kun har èn kortstokk, kortene ut og sprer dem foran seg. Han blir oppdaget av en sersjant som beordrer ham om å legge dem vekk (fordi han tror at soldaten spilte kort i kirken). Soldaten blir så ført foran Provost Marshall for å få sin straff.[4]

Provost Marshall krever en forklaring, hvorpå soldaten forklarer betydningen av hvert kort.[4]

Han sier til slutt at hans kortstokk tjener ham som bibel, almanakk og bønnebok. Fortelleren avslutter så historien med å påstå at historien er sann og at han er vedkommende soldat eller én som kjenner ham.[4]

Listeplasseringer

[rediger | rediger kilde]
Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Wink Martindale Storbritannias flagg Storbritannia[5] # 18 9 5. desember 1959
Wink Martindale USAs flagg Billboard Hot 100-listen # 7 1959
Wink Martindale Storbritannias flagg Storbritannia[6] # 5 20 27. april 1963
Max Bygraves Storbritannias flagg Storbritannia[7] # 13 5 6. oktober 1973
Wink Martindale Storbritannias flagg Storbritannia[8] # 22 12 20. oktober 1973

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Soldier's Almanack, Bible And Prayer Book. Fra The History Of Playing Cards With Anecdotes Of Their Use In Conjuring, Fortune Telling And Card-Shaping. Redigert av Rev. Ed G. Taylor, B.A. Utgitt i London i 1865
  2. ^ Russell, Tony (2007): Country Music Originals. The Legends and the Lost. Oxford University Press US. Sidene 242-243 ISBN 9780195325096
  3. ^ Se plateetiketten
  4. ^ a b c d Sangteksten
  5. ^ Chart Stats - Wink Martindale - Deck Of Cards
  6. ^ Chart Stats - Wink Martindale - Deck Of Cards {1963}
  7. ^ Chart Stats - Max Bygraves - Deck Of Cards
  8. ^ Chart Stats - Wink Martindale - Deck Of Cards {1973}
Autoritetsdata