Hopp til innhold

Tetrakord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tetrakord (musikk)»)

Tetrakord (av tetra- og gr. 'streng') er i moderne musikkteori en gruppe av fire noter i kvartomfang, rangert i stigende rekkefølge. Begrepet brukes blant annet når man skal beskrive skalaer: for eksempel består en vanlig diatonisk skala av to tetrakorder; den siste tetrakorden har sin siste note til felles med den førstes første note.

Begrepet kommer fra det antikke hellas, betyr bokstavelig talt fire strenger, og har sin historie.

Tetrakord-begrepets historie

[rediger | rediger kilde]

Tetrakordet i moderne bruk

[rediger | rediger kilde]

Selv om et tetrakord i moderne begrepsbruk kan være en vilkårlig samling av fire toner, så er det, i likhet med treklanger, vanlig å snakke om noen grunnleggende tetrakorder.[1]

Durtetrakord

[rediger | rediger kilde]

Molltetrakord

[rediger | rediger kilde]
  • Sammensatt av heltonetrinn + halvtonetrinn + heltonetrinn.
  • Identisk med de fire første notene i en mollskala.
    Eks.: C D Eb F

Frygisk tetrakord

[rediger | rediger kilde]
  • Sammensatt av halvtonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
  • Identisk med de fire første notene i en frygisk skala.
    Eks.: C Db Eb F

Harmonisk tetrakord

[rediger | rediger kilde]
  • Sammensatt av halvtonetrinn + ett og et halvt tonetrinn + halvtonetrinn.
  • Identisk med trinn femte, sjette, syvende og åttende (oktaven) trinn i en harmonisk mollskala.
    Eks.: C Db E F

Lydisk tetrakord

[rediger | rediger kilde]
  • Sammensatt av heltonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
  • Identisk med de fire første notene i en lydisk skala.
    Eks.: C D E F#

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Benestad, Finn: s 38-39, Musikklære, Universitetsforlaget, Oslo, 2004.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]