Tetrakord

Tetrakord (av tetra- og gr. 'streng') er i moderne musikkteori en gruppe av fire noter i kvartomfang, rangert i stigende rekkefølge. Begrepet brukes blant annet når man skal beskrive skalaer: for eksempel består en vanlig diatonisk skala av to tetrakorder; den siste tetrakorden har sin siste note til felles med den førstes første note.

Begrepet kommer fra det antikke hellas, betyr bokstavelig talt fire strenger, og har sin historie.

Tetrakord-begrepets historie

Tetrakordet i moderne bruk

Selv om et tetrakord i moderne begrepsbruk kan være en vilkårlig samling av fire toner, så er det, i likhet med treklanger, vanlig å snakke om noen grunnleggende tetrakorder.

Durtetrakord

• Sammensatt av heltonetrinn + heltonetrinn + halvtonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en durskala.

  Eks.: C D E F

Molltetrakord

• Sammensatt av heltonetrinn + halvtonetrinn + heltonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en mollskala.

  Eks.: C D Eb F

Frygisk tetrakord

• Sammensatt av halvtonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en frygisk skala.

  Eks.: C Db Eb F

Harmonisk tetrakord

• Sammensatt av halvtonetrinn + ett og et halvt tonetrinn + halvtonetrinn.
• Identisk med trinn femte, sjette, syvende og åttende (oktaven) trinn i en harmonisk mollskala.

  Eks.: C Db E F

Lydisk tetrakord

• Sammensatt av heltonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en lydisk skala.

  Eks.: C D E F#

Eksterne lenker

• «Tetrakord» (norsk). Store norske leksikon. Besøkt 13.10.2010. 
• Benestad, Finn (2004). Musikklære (norsk) (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00610-8. 

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.