Teorien om grunnleggende verdier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Teorien om grunnleggende verdier er en teori innen krysskulturell psykologi og universelle verdier av Shalom H. Schwartz [1]. Teorien legger til grunn et verdiperspektiv med seks hovedtrekk som er implisitt i flere verditeoretikeres forfatterskap[2][3]. Schwartz identifiserer ti grunnleggende verdier, hver kjennetegnet av deres underliggende motivasjon eller mål, og han forklarer hvordan folk i alle kulturer gjenkjenner dem.

Grunnleggende verdier beskrives i teorien som ønskelige, oversituasjonelle mål, som varierer i viktighetsgrad og som fungerer som ledetråder i menneskers liv, verdiene representerer de bakenforliggende motivasjoner til våre handlinger [4] [3]. Teorien om grunnleggende verdier operasjonaliseres gjennom Schwartz sitt "Portrait Value Questionnaire" og har blitt brukt i European Social Survey i 9 runder siden 2002[5]

En verdi kan ligne eller være i konflikt med en annen verdi, og forholdet mellom verdiene er ofte illustrert med en sirkulær graf kalt verditaksonomien. Verditaksonomien viser den dynamiske relasjonen mellom verdiene og tydeliggjør hvilke verdier som står i motsetning til hverandre [4]

Teorien om grunnleggende verdier[rediger | rediger kilde]

Teorien om grunnleggende verdier består av ti verdier, de er organisert i fire høyere ordens kategorier. Hver enkelt verdi har et sentralt mål som er den underliggende motivasjonen [3]

Åpenhet for endring[rediger | rediger kilde]

Åpenhet for endring handler om å verdsette frihet, uavhengighet, spenning, kreativitet og utfordrende ideer og består av to verdier:

  • Selvbestemmelse - er definert ut i fra målet om uavhengig tankegang, valg og utforskning.
  • Stimulering - har de definerende målene originalitet, spenning og utfordring i livet.

Personlig orientering[rediger | rediger kilde]

Personlig orientering handler om å fremme individets egne interesser, ofte på bekostning av andre. Den består av to verdier:

  • Makt - defineres ut ifra målet om kontroll, dominans, sosial status og prestisje over ressurser eller mennesker.
  • Suksess - defineres ut i fra målet om personlig suksess ved å påvise kompetanse i samsvar med de rådende sosiale standardene.

Konservatisme[rediger | rediger kilde]

Konservatisme handler om opprettholdelse av sikkerhet og stabilitet i en umiddelbare omgivelser og består av følgende verdier:

  • Konformitet - defineres ut fra målet om overenstemmelse med omgivelsene.
  • Tradisjon - defineres ut i fra målet om respekt, engasjement og aksept rundt ideer og skikker som ens religion eller kultur gir.
  • Trygghet - defineres ut i fra harmoni, trygghet og stabilitet i omgivelsene.

Sosial orientering[rediger | rediger kilde]

Sosial orientering fremhever viktigheten av å prioritere samfunnets, de nærmeste og naturens velvære over egne personlige interesser, og består av to verdier:

  • Universalisme - har de definerende mål verdsettelse toleranse og forståelse.
  • Velvilje - har de definerende mål om å bevare og forbedre velferden til inn-gruppen, eller de man er i hyppig kontakt med.

Både personlig orientering og åpenhet for endring[rediger | rediger kilde]

Hedonisme havner i snittflaten mellom både personlig orientering og åpenhet for endring i verditaksonomien.

  • Hedonisme - defineres ut ifra individets mål om sanselig tilfredstillelse og nytelse

[3][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schwartz, Shalom H. (1. januar 1992). «Universals in the Content and Structure of Values: Theoretical Advances and Empirical Tests in 20 Countries». I Zanna, Mark P. Advances in Experimental Social Psychology. 25. Academic Press. s. 1–65. doi:10.1016/s0065-2601(08)60281-6. Besøkt 10. oktober 2023. 
  2. ^ Milton Rokeach (november 1974). «The Nature of Human Values». Social Work. New York: Free Press: 438 pp. ISSN 1545-6846. doi:10.1093/sw/19.6.758. Besøkt 10. oktober 2023. 
  3. ^ a b c d Schwartz, Shalom (1. desember 2012). «An Overview of the Schwartz Theory of Basic Values». Online Readings in Psychology and Culture. 1. 2. ISSN 2307-0919. doi:10.9707/2307-0919.1116. Besøkt 10. oktober 2023. 
  4. ^ a b Schwartz, Shalom H.; Melech, Gila; Lehmann, Arielle; Burgess, Steven; Harris, Mari; Owens, Vicki (september 2001). «Extending the Cross-Cultural Validity of the Theory of Basic Human Values with a Different Method of Measurement». Journal of Cross-Cultural Psychology. 5 (engelsk). 32: 519–542. ISSN 0022-0221. doi:10.1177/0022022101032005001. Besøkt 10. oktober 2023. 
  5. ^ «A Repository of Schwartz Value Scales with Instructions and an Introduction». Online Readings in Psychology and Culture, 2(2). doi:https://doi.org/10.9707/2307-0919.1173 Sjekk |doi=-verdien (hjelp). 
  6. ^ Kristian Fredrik Meyer Ødegård (2023). Hovedtittel: Kan høy arbeidsledighet i mange europeiske land ha påvirket verdiene til de som er på vei inn i arbeidslivet? Undertittel: En komparativ analyse av kohorter i 27 europeiske land (avhandling) (engelsk). University of Agder.