Tell al-Ubaid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tell al-'Ubaid (arabisk: العبيد‎) er en lav og relativt liten tell (bosetningshaug) litt vest for Ur i det sørlige Irak, i guvernementet Dhi Qar. Mestepartene av de arkeologiske levninger der er fra Ubaide-perioden, som Tell al-'Ubaid er blitt navngivende for, med et tidligdynastisk tempel på det høyeste punkt.

Stedet ble først undersøkt arkeologisk av egyptologen Henry Hall fra British Museum i 1919.[1] Senere gravde C. L. Woolley der i 1923 og 1924,[2] fulgt av Seton Lloyd og Pinhas Delougaz i 1937, sistnevnte fra Oriental Institute ved University of Chicago.[3]

Tell al-`Ubaid ligger nå 250 km fra Persiagulfen, men kysten lå vesentlig nærmere i Ubaide-perioden. Høyden er avlang og måler rundt 500 x 300 m langs en omtrent nord-sørlig akse. Den er nå omtrent to meter høy over dagens omliggende mark. Det utgravde tidligdynastiske tempelet er helt i nord på høyderyggen.[4]

I det lavere nivået er det blitt funnet store mengder av steintøy, og dessuten brennovner. Ubaidetidsstentøy er også blitt funnet i høyere lag. Krukkeproduksjonen var en spesialisert kunst, noe som bekrefter funn fra andre ubaidesteder som Eridu.[4]

Her er også funnet et gravfelt og noen artefakter fra Jemdet Nasr-perioden. Ninhursagtempelet øverst var ovalt, slik som det i Khafajah. Muren rundt tempeket ble bygd av Shulgi fra Ur III-riket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ H. R. Hall: Season's Work at Ur; Al-'Ubaid, Abu Shahrain (Eridu), and Elsewhere; Being an Unofficial Account of the British Museum Archaeological Mission to Babylonia, 1919, Methuen, 1930
  2. ^ Hall, H. R.; Woolley, C. L. (1927). UR Excavations Volume I Al-'Ubaid. Oxford University Press. 
  3. ^ Delougaz, P. (1938). «A Short Investigation of the Temple at Al-'Ubaid». Iraq. 5: 1–11. doi:10.2307/4241617. 
  4. ^ a b Moore, A.M.T. (2002). «Pottery Kiln Sites at al 'Ubaid and Eridu». Iraq. 64: 69–77. JSTOR 4200519.